Har du lubbestokk i hagen?

Foto: Kow d.e. 21052010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Løpstikke er en nyttig, god og meget anvendelig krydderurt som du neppe vil angre på at du gir innpass i hagen din.

For mange år siden fikk jeg et stykke av en rotstengel av en kjenning på Hamar.

Slik kom løpstikken inn i vår hage.

Siden har den hatt sin plass der - og gitt oss mange gledestunder og gode smaksopplevelser.

Vi bruker den i grønn salat, supper og sauser - og som innblanding i kjøttdeig.

Den setter god smak. Og skal visstnok være særdeles sunn.

Forbedrer kjærlighetslivet?

Hvorfor løpstikken kalles kjærlighetsurt, er imidlertid ikke helt lett å forstå.

Det er en interessant kulturhisrisk myte at man ved inntak av løpstikke kan høyne sitt energinivå og øke så vel lyst som evne.

Ikke bare hos mennesket forøvrig.

Bøndene supllerte foret med løpstikke når de ved hjelp av oksen skulle øke besetningen i fjøset.

Men realistisk betraktet virker løpstikke neppe mer fremmende på kjærlighetslivet enn andre nyttige og velsmakende planter som øker appetitten ved å piffer opp smakløse, traurige retter og dermed øke matgleden.

Kanskje også hos bufeet.

Mange navn

Faktum er imidlertid at planta på en rekke språk har ordet kjærlighet i navnet. Så forestillingen har åpenbart vært utbredt.

Også i Norge for så vidt.

Det norske navnet, løpstikke, er trolig avledet av det tyske liebstickel eller liebstöckel og har rent sprøklig sett ingen ting med å løpe å gjøre.

Betegnelsen løpestikke, som stadig flere ser ut til å bruke, beror muligens på en språklig misforståelse. Men kan også skrive seg fra troen på at inntak av urten forsterket og forlenget løpetiden, altså brunstperioden, hos husdyrene.

Og ikke har urten noe med løv å gjøre. Selv om den av enkelte omtales som løvstikke.

Den har forøvrig mange navn. Tidligere ble den mange steder i Norge - uvisst av hvilken grunn - kalt lubbestikk eller lubberstokk.

Betegnelsen selleriplante er lettere å forstå.

Et annet navn som er lett å forklare, er maggiurt. For planta er brukt til å gi smak til den velkjente Maggi-buljongen.

Dyrking

Løpstikke vokser der hvor du setter den. Uansett jordsmonn og lysforhold.

Enkelte hagebøker sier at den fordrer litt fuktig, drenert jord og et solrikt sted, men det vet tydeligvis ikke løpstikken (Levisticum officinale) for hos oss vokser den mer enn villig både i relativt tung og hard leire og i lettere, mer humusrik jord.

Og dessverre står alle våre tre planter relativt mørkt slik at de bare har begrenset sol en kort stund et stykke ut på dagen.

Men det lar de seg tydeligvis ikke affisere av. De er frodige og fine.

Og det har to av dem vært i mange år. Den tredje som ble plantet i et tidligere grønnsakbed for to år siden, har - som sine artsfrender - taklet den kalde vinteren bra, og er nå frisk og fin og byr på sprø, velsmakende blader og stilker som beriker våre kulinariske opplevelser.

Kilder:

Magna Leth: Hagens kryddervekster for mat og drikke (Hageselskapets håndbøker, Grøndahl og Søns Forlag, 1982)

Norsk Hageleksikon, Pryd- og nyttevekster ute og inne (Det Beste, 1982)

Arabell Boxer og Philippa Back: Alt om urter, Dyrking og bruk av urter i mat, medisin og skjønnhetspleie (Ekstrabokklubben, 1985)

Bjørn Våde: Nyttige planter, Vakre, pleiende og helsebringende (Fahrenheit forlag, 2000)

Hageselskapets store urtebok, Hvordan dyrke og bruke urtene fra hagen (Gyldendal, 1978)