Poteter til nytte og glede

Foto: Kow d.e. 0102010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

De Beate-potetene som ble "drevet" på forhånd, kommer bra og venter nå på sin andre hypping. Til høyre står det to poteter som ikke ble lagt i lyset til "groing". De lar vente på seg.

Disse potetene er også Beate og lå til "groing" før de ble satt. De er "hyppet" ved at jord er etterfylt slik at dunken nå er nesten full.

Disse potetene er Volva som har ligget til "groing", men i betydelig kortere tid enn Beate-potetene. Disse må nå "hyppes" ved å få etterfylt jord slik at de setter knoller flere steder oppover stenglene. Potta står på en liten skiferplate som hindrer humle og bjørnebær i å trenge seg inn.


Dette er dunken som sees til høyre på bilde nr 2 ovenfor. Potetene her er Volva som ikke er "drevet" på forhånd. Dunken står lyst og lunt, men veksten lar vente på seg. Det gjenstår å se hvilken konsekvens det får for avlingen.

Vi driver det ikke stort i poteter.
Men noen har vi. Nærmest for "sportens" skyld.
Det tidligere jordbærbedet brukte vi til "potetjorde" første gang i fjor. Og det gav en pen avling.
Nye, ferske poteter som ble spist omtrent umiddelbart.
Da er de best sier ekspertene. Men jeg er usikker på om vi var i stand til å merke forskjellen. Men godt var det.

Poteter i plastpotter
I tillegg til at vi har poteter i det tidligere jordbærbedet, dyrker vi noen i tre relativt store plastpotter.
For moro - eller sportens skyld - det også.
Vi resonnerer som så, at når vi først har disse gedigne karene, bør vi bruke dem til noe fornuftig. Vi begynner med et tynt jordlag i bunnen, legger på 4-5 poteter, fyller på omlag 10 centimeter med jord. Og venter.
Når plantene stikker fram, fyller vi på omlag 10 centimeter jord til.
Og når plantene har vokst gjennom det nye jordlaget, fyller vi på mer.
Slik fortsetter vi til potta er så godt som full.
Da har vi "lurt" plantene til å sette sideskudd med knoller oppover stengelen.

Plassering
Vi har noen steder rundt omkring i kjøkkenhagen som det ikke er så lett å utnytte på tradisjonelt vis.
I ytterkant mellom bærbuskene, og mellom tønna som vi samler regnvann i, bjørnebærbusken med torner og humleplantene som klatrer på espalieret bak leveggen, er det ikke lett å få noe til å gro. Men potetene kommer.
For å unngå at humleplanta skal sende løpere inn i potta med poteter, står den på en skiferplate som vi ellers bruker til "stepstone".
Da slipper potetene å konkurrere med humle og andre grådige vekster om næringen.
Og skulle avlingen ikke bli all verden, tar vi det med fatning.
Hittil har potetdyrkingen gitt både nypoteter av egen avling.
Og hageglede.