Slirekne med fart i

Foto: Kow d.e. våren 2010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

"Her skulle du ente ha vøri .." Vi har prøvd med hagesaksa og med Roundup, men like lite hjelper det. Skuddene fra slireknene dukker opp på de mest uønskede steder. "Ideligen og atter ideligen," som 91 Stomperud sier.

Dette bildet er tatt i dag, 16. juni. Slireknene er blitt kjempestore. Dessverre dukker det stadig opp rotskudd i bedet i forkant. Vi prøver å dra dem opp "med rota", men de kommer raskt igjen. Nesten mens vi står og ser på. For å overdrive litt.

Slik så slireknene ut 13. mai. På temmelig nøyaktig én måned har de altså utviklet seg fra de spinkle stilkene vi ser på dette bildet, til de høye, kraftige og bladrike "trærne" vi kan se på bildet ovenfor.

Denn 22. april var veksten over bakkenivå ennå ikke kommet i gang. Men nede i bakken var nok aktiviteten i full gang. Både med sikte på opprett vekst, og utvikling av rotstengler til nye områder.

Her ligger "stammene" fra i fjor. Da vi kuttet dem ned i våres og la dem her, var det vann i hulrom-mene. Når sommersola har tørket dem, klipper vi dem i passende biter og fyrer i ovnen med dem. De brenner raskt opp og varmer ikke stort, men duger til å tenne opp med. De minste og tynneste delene males til kompost.
NB: Når de er tørre! Da har flisene ingen spireevne. Grønne biter av stenglene kan imidlertid danne opphav til nye planter og må ikke spres.

Myndighetene har svartelistet både det ene og det andre.
Noen av avgjørelsene er jeg ikke enig i. De virker ubegrunnede.
Men de tre slirekneartene som er oppført, hører så avgjort hjemme på svartelista.
Dessverre har jeg en av dem.
Akkurat hvem er jeg nå usikker på. Jeg har tidligere fått hjelp til å artsbestemme den som parkslirekne (fallopia japonica), men lurer nå på om det kan være kjempeslirekne (fallopia sachalinensis) vi har. Eller hybridslirekne (fallopia x bohemica).
Kjempestor er den i alle fall.

Neppe frø, men rotskudd
Vår slirekne setter blomster, men eventuelle frø ser ikke ut til å modne og bli spiredyktige.
Takk og lov.
Det er ille nok med rotskuddene og de nye plantene som stikker opp fra dem. I blomsterbed og mellom steinene i steinbelegningen på gårdsplassen. Og mellom steinhellene på terrassen.
Jordstenglene kan vokse 0,5 m per år, forteller heftet "Hagerømlinger - Fra prydplanter til svartelistearter".
Kanskje vel så det også, svarer jeg. Dessuten går de dypt.

Tåler det meste
Å fjerne slireknerøtter, er derfor ikke gjort med et spadetak eller to.
Ikke med litt Roudup eller andre giftstoffer heller.
Jeg har sprayet uønskede skudd både i blomsterbedet, på gårdsplassen og på terrassen, men selv om skuddet visner, dukker det snart opp et nytt. På samme sted. Sannsynligvis fra samme rot.
Og giftstoffene når ikke fram til morplantene. De er like uforskammet friske. De får ikke gule blader en gang.
Stadig nedkutting kombinert med Roundup er anbefalt av enkelte. Men trolig er gravemaskin det eneste som monner.

På nåde
Hos oss lever slireknene på nåde. Enn så lenge.
De gir så deilig skygge på verandaen at de har fått leve.
Men så er det disse hersens rotskuddene da.
Og de eventuelle skadevirkningene som vi ikke ser.
Derfor garanterer vi ingen ting.
Men én ting kan vi love: Spredning bidrar vi ikke til!