Pelargonier med aparte fasong

Foto: Kow d.e. 02072010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Noen vil sikkert mene at denne planta er for uregelmessig til å være pen, men jeg syns at den har "personlighet" og er både interessant, morsom - og pen.

Enkelte av de mange røde pelargoniene våre ble i våres bare sparsommelig beskåret. Andre ble klipt radikalt.
Er det blitt noen særlig forskjell på dem?

Frodige, men få blomster
De vi klipte kortest, er blitt tette og frodige. De av dem som ble plassert i urner og krukker med blanding av innkjøpt plantejord, egen kompost og et visst innslag av lokal leirjord, er blitt store, tette og fine. Noen blomstrer. Noen kommer med flere knopper. Og noen lar vente på seg. Kanskje har de det for godt.
Men sommeren er ikke over. De kan ennå rekke å by oss på et rikt blomsterflor.
De som er plantet på friland, er også godt i gang. Blomstringen er avhengig av lysforholdene.

Individuelle fasonger
De som ble bare sparsommelig beskåret, er også fine og frodige.
Da de ble flyttet fra varmt inneklima til vind og vær utendørs, var vi en stund bekymret for dem. De så både glisne og strantete ut.
Det gjør de ikke lenger.
Men flere av dem har fått uvanlige, individuelle fasonger. F. eks. lange utstikkende eller nedoverhengende greiner med blomster og rik tilvekst av nytt bladverk.
Jeg må innrømme at jeg setter spesiell pris på disse litt rufsete, ikke akkurat A4-formede plantene som - i alle fall akkurat nå - blomstrer relativt rikt.
Og har en dekorativ blanding av store overvintrede blader i flere farger og mindre, grønne nye blader.

Fortsette å eksperimentere
Hvilken konklusjon kan man så trekke av eksperimentet?
At planter som klippes tradisjonelt, blir tette og fine, tåler vinden bra, men blomstrer noe seinere.
De som fikk med seg mer av overvintrede stengler og blader, har også greid seg bra, men har utviklet aparte fasonger som man ikke vanligvis finner hos velstelte pelargonier.
Men som appellerer til meg. Og faller i min smak.
Og når man har så mange pelargonier av samme sort som vi har etter et par år med "stiklingsorgier", kan man tillate seg noen eksperimenter.
Det kommer vi nok til å gjøre neste år også.
For å få en blanding av nette, "pene" planter og planter med individuelle særpreg.
Som den på bildet ovenfor.