Hagebærene snart fullmodne

Foto: Kow d.e. 03082010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Nettet over ripsbuskene hindrer fuglene i å forsyne seg.

Rips er gode bær. Det synes både mennesker og fugler. Ja, sneglene også.

Tidligere år har en god del rips fra våre busker forsvunnet i fuglemagene.

I år har vi tatt et beskyttelsesnett til hjelp.

Hittil har fugler av flere slag lettet fra buskene og søkt midlertidig ly i furuene i bakkant, når vi har nærmet oss.

I år har fuglene tydeligvis resignert.

Leiepressing

Kirsebærtreet plyndrer de som før, og svarthyllen tar lusene seg av. Men rips - og delvis solbær - får de nå ikke tak i.

De skal vi lage mat av.

Litt rips fryser vi ned. Resten plukker vi og leverer på Askim Frukt- og Bærpresseri til leiepressing. Der blir bærene til saft. Og gelé.

Med sukker. Dessverre. For det betyr at "gartneren" som har diabetes, ikke kan drikke og spise disse varene.

Hjemmelaget

Solbærene er ikke flere enn at vi koker syltetøy av dem på eget kjøkken. Eller fryser dem ned for å koke syltetøy - eller røre dem - seinere. Godt hjemmelaget sylte- eller "røre"-tøy uten sukker.

Og med massevis av vitaminer og antioksidanter.

Det kommer godt med når vinteren senker sitt mørke over landet.

Stikkelsbær

Også de to stikkelsbærbuskene våre - en med gule og en med røde bær - burde vært beskyttet med nett. For dem er det flere enn vi som setter pris på.

Store mengder blir det ikke på de to, relativt små, buskene. Men mer enn man skulle tro.

Litt holder vi av til eget bruk. Resten selger vi til bærpresseriet som - så vidt jeg forstår - lager vin av dem. Og bare det.

Og vin bruker vi lite av.

Kirsebær

Kirsebærtreet bar nesten over evne i fjor. I år har det tydeligvis tatt et hvileår.

Men det har ikke fuglene. En stor del av det vesle som er, havner opphakket og delvis oppspist på bakken hvor snilene tar seg av restene.

Det blir nok ikke noe å levere på Askim i år.

Overlater fuglene noen modne bær til oss - og barnebarna ikke har plukket og spist dem - koker vi syltetøy eller fryser ned med sikte på senere koking.

Tidligere har vi "hermetisert" en del. Dvs. egentlig hermetisering er det ikke. Vi har kokt bærene lett og lagt dem på Norges-glass i en lake som inneholder en rikelig dose sprit.

Bærene har holdt seg godt. Men blir stående i matkjelleren.

For etter å ha spist dem, bør man ikke kjøre bil. Når man har meget tilårskomne nære slektninger noen mil unna, gjelder det imidlertid å kunne kjøre hvis det skulle bli nødvendig.

Så i år satser vi ensidig på sylting og frysing.