Pelargoniene fikk unngjelde

Foto: Kow d.e. 27082010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Da vi gikk til sengs onsdag kveld stod pelargoniene på gårdsplassen i full blomst. Da vi stod opp torsdag morgen, så de sånn ut ...












... og sånn ... og sånn.

Hvor lenge var Adam i paradis?
Ikke før har jeg erklært min glede over at rådyrene har latt de gule rosene stå i fred denne sommeren, så dukker dyrene opp i nattas mulm og mørke og spiser i seg alle de røde pelargoniumblomstene som står slik til at de firbente kan få tak i dem.
Og der de står, må de bli stående. Det er jo det som er meningen med dem. At de skal pynte opp på den harde, steinbelagte gårdsplassen.
Dessuten: Med våre mengder av blomster, er det ikke praktisk mulig å redde alt til sikre steder.
Dronning Ingrid - og de fem prinsessene av egen avling - har jeg imidlertid - heldigvis! - vært forutseeende nok til å plassere utenfor rekkevidde.
Men det røde blomsterfloret i hjørnet av gårdsplassen, fikk en brå ende. Det samme fikk blomstene i en av de to beplantningene på den øverste plenen.
Heldigvis er bladverket nesten intakt.
Og: Alt håp om en "etterblomstring" er ikke ute.
Hvis da ikke de glupske dyrene kommer igjen og fullfører skadeverket.
I første omgang lot de nemlig flere knopper stå igjen.
Forhåpentlig får disse stå slik at det blir blomster av dem før plantene må bli flyttet innendørs for å bli reddet fra nattefrosten.
Det kan skje fort nå.