Engletrompeten rakk det

Foto: Kow d.e. 26092010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

En stor, flott engletrompet har utviklet seg i ly av de stadig relativt grønne bladene.

Det har vært en spennende tid.

Ville den store engletrompetplanta rekke å utvikle de lovende knoppene til ferdige blomster?

Eller ville kalde netter og styrtregn sette en stopper for eventyret før det riktig fikk begynt?

Kjært barn ...

Engletrompet ble tidligere kalt datura. I en stor del av hagelitteraturen blir denne betegnelsen fortsatt brukt.

På nettet gjør man stort sett forskjell på engletrompetene - som kalles brugmansia - og de øvrige artene - f.eks. det rusframkallende piggeplet - som fortsatt kalles datura.

Datura og brugmansia tilhører søtvierfamilien (solanaceae) og er i slekt med poteter og tomater.

Felles for artene skal være at de er giftige. Men verken bladverket eller blomstene innbyr til smaking eller fortæring. Faren er derfor neppe overhengende for noen som vanker hos oss

Dufter såpe

Norsk Hageleksikon (Forlaget Det Beste, 1982) bruker samlenavnet datura og forteller at det finnes 10 arter. Både ettårige, urteaktige og treaktige.

Vi har en av de treaktige. Uten at vi vet nøyaktig hvilken.

Blomstene på vår plante dufter umiskjennelig såpe - eller shampoo. Det kan tyde på at det er datura suaveolens vi har.

Det skal være en av de mest vanlige.

Hvor mye "kulde" tåler den?

Datura "kan stå ute en kort periode om sommeren på et varmt, lunt sted", sier hageleksikonet.

Da har vi gjort en tabbe, for vår morplante står ute ennå. Og i natt var det under 5 grader.

Men den ser ut til å ha tålt det, så kanskje har vi en varietet som er gjort mer motstandsdyktig ved kryssing.

Nå skal den snart i hus - hvor årets to stiklingformerte planter allerede er - men vi tenkte at den store planta skulle få sjanse til å utvikle i alle fall én av de tre lovende knoppene først. Slik den nå har gjort.

Vi har ingen erfaring med engletrompeter, men vet av erfaring at mange planter kaster knopper og blomster når de flyttes på.

Derfor tok vi sjansen på et forlenget uteliv for den eldste planta - som har en skikkelig treaktig stamme, og ser ut til å tåle litt av hvert.

Overvintring og formering

Nå er vi spent på overvintringen.

Det gikk fint i fjor. Men da var planta betraktelig mindre.

Forhåpentlig har tilveksten ikke bare ført til økt vekst og blomstring, men også motstandskraft og overlevelsesevne.

Nå har vi tre planter.

Når vi skal beskjære dem til våren, kan det vel hende at noen stiklinger finner vegen til potter og krukker.

Lykkes vi med å dyrke fram flere, blir vi glade selv om vi ikke helt ser for oss hvor vi skal plassere dem når sommeren kommer.

Men vi kan gi bort. Selvfølgelig.

Familie og venner bør være forberedt.