Dekke for roser og klematis

Foto: Kow d.e. 08022011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Rosene i sørveggen er spesielt utsatt. Når vintersola varmer kan de lett komme til å tro at våren er kommet.

Det snør fortsatt.

Det snødde i natt, og det har snødd i hele dag.

Tung våt snø.

Jeg tenker på belastningen på taket og liker det ikke.

Mot frost og uttørking

Men snøen har en ubetinget fordel. Den fungerer som dekke for hageplantene og sørger for at de verken fryser eller tørker ut.

Rosene og klematisene i sørveggen er spesielt utsatt når vårsola begynner med sine overrumplende visitter og varmer opp veggen til godt over 20 grader mens temperaturen faller til langt under 0 når sola går ned.

For å unngå at rosene og klematisen fryser, laster jeg snø opp langs veggen.

Når temperaturen stiger, smelter snøen og sørger for at plantene ikke tørker ut heller.

Takket være snølaget, stikker ikke telen så dypt i dette bedet, og vannet siger lett ned til røttene.

M. a. o.: Flere fluer i ett smekk.

Det gjelder bare å fylle på mer, etter hvert som snøen smelter.

Hittil har tilgangen på snø vært rikelig.

To meter med snø

Men det er ikke bare langs sørveggen at snøen ligger som en dyne over stauder og busker.

Hele hagen er dekket av et vel 1 meter tjukt snølag.

Og der jeg har deponert den snøen jeg har måkt vekk fra innkjørselen og gårdsplassen, er snødybden på to-tre steder minst 2 meter.

Staudene tar ikke skade - verken av selve snøen eller den betydelige vekta som den medfører.

Men de buskene som er så uheldig å befinne seg under snødeponiene, vil nok framstå både med brukne greiner og interessante fasonger, når våren en gang kommer.

Men det får "våga seg" som en kjent TV-kokk pleide å si.

Et sted på jo snøen ligge.

Og etter som vann renner nedover, foretrekker jeg å ha den på nedsiden av innkjørselen for å unngå overvann og holke fra snø som smelter.

Det blir glatt nok som det blir likevel.