Foto: Kow d.e. 01022011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon
Det er lenge til påske, men det vet åpenbart ikke påskeliljene.
Vi har blomstrende påskeliljer.
Riktignok innendørs.
Etter at de hadde blomstret av i fjor, ble potta med løkene plassert utendørs. Der stod den sommeren over - til et godt stykke ut på høsten.
Ja, det var vel for så vidt vinter da jeg forbarmet meg over løkene, og satte potta inn i garasjen hvor den stod i sprengkula til ut i desember.
Da tok jeg den inn i "skjulet". Dvs. det kjølige kjellerrommet hvor vi har ved og materialer og diverse annet, og hvor agapanthus, engletrompet og pelargonier oppbevares vinteren over.
Midt i januar så jeg at de hadde fått 4-5 centimeter lange blader.
Bladene var lys grønne. Nesten transparente av mangel på lys.
Allerede etter en ukes tid i lyset hadde de endret karakter.
Det bleke - neste vassne - forsvant. De ble grønne. Og flere av "bladene" viste seg å være blomsterstengler med fine, friske knopper.
Og nå står de i full blomst.
Det har de faktisk gjort i en drøy uke allerede.
Temperaturen i rommet der de står, varierer sterkt.
Når det fyres i vedovnen, blir det varmt. Sikkert både 22 og 23 grader.
Ellers er temperaturen der mellom 15 og 16.
Noen ganger til og med kjøligere.
Man skulle ikke tro at verken de grønne inneplantene, orkideene, overvintringsplantene eller påskeliljene ville like slike temperatursvingninger, men det ser det faktisk ut til at de gjør.
Åpenbart tar de i alle fall ikke synlige skader av dem.
Også påskeliljene står lenge i disse labile omgivelsene.
Derfor tar vi dem ikke med opp i den jevne varmen hvor vi kan se dem hele tiden. Men gleder oss over dem når vi er innom der de står og lyser vårgrønt og gult.
Som en forsmak på det som skal komme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar