Foto: Kow d.e. 26. og 27.03.2011 © Klikk på bildene for å se større versjon Snøen er snart borte i den sørvendte skråningen på oversiden av innkjørselen, men bare hestehoven har våget å stikke hodet fram. Krokus, scilla og perleblomster lar vente på seg.
I går koste hestehoven seg i vårsola slik vi ser her, men i dag blåser det kaldt, og den har - som den oppmerksomme kan se i overkant av det øverste bildet - lukket blomstene i påvente av varmere og mer vårlige dager. Nei, det går ikke fort.
I alle fall ikke hos oss på Skorkeberg.
Selv i den solfangende, sørvendte skråningen på oversiden av innkjørselen har ingen hageblomster vist seg for å nyte solvarmen og hilse våren.
Bare hestehoven, eller leirfivelen, med det morsomme latinske navnet tussilago farfara, har vist mot nok til å trosse kalde netter og tidvis bitende vind.
Akkurat i dag er forresten sønnavinden kaldere enn den kaldeste nordavind.
Til og med den hardføre tøffingen hestehoven har derfor funnet å måtte lukke seg og vente på varmere dager.
Nede ved sjøkanten i det gamle Drøbak derimot er våren kommet lengre.
Selv om snøen også der enkelte steder ligger kald og hard, trosser krokusen alle tegn på vinter og koser seg i solveggen på Tamburbakken.
Nå venter vi - og rådyra! - på at krokus, scilla og perleblomst skal dukke fram og glede oss en stakket stund her også.
Tussilago! Då har du kommit längre än mig. Jag spanar i vägkanten men inte ser jag några små gula solar som smilar mot mig. Men snart så, nu går det åar rätt håll efter en otroligt lång vinter.
SvarSlettLokalavisene pleier å inneholde flere meldinger om barn som har vært innom med hestehov, men hittil i år har jeg ikke sett noen. Er vårt eksemplar ekstra tidlig ute i år? At du ikke har funnet noen tussilago 230 m.o.h. og med de snømengdene du viser på din blogg, er kanskje forstålig?
SvarSlett