Foto: Kow d.e. 19052011 ©Klikk på bildene for å se større versjon
Timian-plantene delte jeg i tre og plantet i ulike potter. Når de har "rotet seg", skal de få sin plass i urtebedet.
T.v.: Rosmarinen er kraftig og frodig og er nå herdet i blåst og kjølig vær for å tåle overgangen fra det beskyttede miljøet i butikken.
T.h.: Urtene er "ekologiskt odlade" og av merket Santa Maria. Om de er svenske av "ursprung" eller importert dit, vet jeg ikke.
Jeg håper jeg ikke har gjort noe galt, men jeg har kjøpt med urter hjem fra Sverige.
Levende urter på rot. I "kruka".
Sverige er medlem av EU, og Norge har EØS-avtale.
Ett - og ikke det minst viktige - mål med samarbeidet er fri flyt over grensene.
Så forhåpentlig er alt i orden.
Selv om jeg har planer om å flytte noen av urtene fra pottene hvor de nå står, til urtebedet i hagen.
10 kroner per stk
Urtene - som så friske og grønne ut, og hadde fine hvite røtter - kostet 10 kroner stykket.
Så jeg kjøpte flere.
Dill som "är färskvara och har en begränsad hållbarhet" ble spist snarest.
Basilikum - eller "Basilika" som svenskene kaller den, ble delt og plantet i to større potter for at den ikke skulle visne før vi fikk glede av den.
Persille som vi allerede har knepet og brukt mye av, er omplassert i større potte og satt ut med sikte på herding og overgang til enda større potte etter hvert. Den skal ikke plantes i kjøkkenhagen hvor den raskt blir snilemat, men få leve sitt liv og skaffe oss jernholdige smaksgleder på et beskyttet sted.
Rosmarin som er frodig og fin, dufter himmelsk og ser ut til å tåle det meste. Skjønt: Bank i bordet.
Timian som ser litt spinkel og skjør ut, men som kommer seg bra etter at jeg delte den i tre potter med sikte på å ha en potte å høste fra, og to planter i urtebedet sammen med sitrontimianplantene jeg har der fra før.
Sniler og rådyr
Så får vi se hvem som får størst glede av kjøpet.
Min kone og jeg eller snilene?
Eller kanskje rådyrene.
Som merkelig nok har latt en del av urtene i kjøkkenhagen få stå i fred.
Løpstikkene f.eks. De burde jo være en lekkerbisken.
Det synes i hvertfall vi tobeinte at de er.
Vi krysser fingrene og håper at det fortsetter sånn.
Men vi frykter alltid det verste.
Det venner man seg til når man har så grådige naboer.
T.v.: Rosmarinen er kraftig og frodig og er nå herdet i blåst og kjølig vær for å tåle overgangen fra det beskyttede miljøet i butikken.
T.h.: Urtene er "ekologiskt odlade" og av merket Santa Maria. Om de er svenske av "ursprung" eller importert dit, vet jeg ikke.
Jeg håper jeg ikke har gjort noe galt, men jeg har kjøpt med urter hjem fra Sverige.
Levende urter på rot. I "kruka".
Sverige er medlem av EU, og Norge har EØS-avtale.
Ett - og ikke det minst viktige - mål med samarbeidet er fri flyt over grensene.
Så forhåpentlig er alt i orden.
Selv om jeg har planer om å flytte noen av urtene fra pottene hvor de nå står, til urtebedet i hagen.
10 kroner per stk
Urtene - som så friske og grønne ut, og hadde fine hvite røtter - kostet 10 kroner stykket.
Så jeg kjøpte flere.
Dill som "är färskvara och har en begränsad hållbarhet" ble spist snarest.
Basilikum - eller "Basilika" som svenskene kaller den, ble delt og plantet i to større potter for at den ikke skulle visne før vi fikk glede av den.
Persille som vi allerede har knepet og brukt mye av, er omplassert i større potte og satt ut med sikte på herding og overgang til enda større potte etter hvert. Den skal ikke plantes i kjøkkenhagen hvor den raskt blir snilemat, men få leve sitt liv og skaffe oss jernholdige smaksgleder på et beskyttet sted.
Rosmarin som er frodig og fin, dufter himmelsk og ser ut til å tåle det meste. Skjønt: Bank i bordet.
Timian som ser litt spinkel og skjør ut, men som kommer seg bra etter at jeg delte den i tre potter med sikte på å ha en potte å høste fra, og to planter i urtebedet sammen med sitrontimianplantene jeg har der fra før.
Sniler og rådyr
Så får vi se hvem som får størst glede av kjøpet.
Min kone og jeg eller snilene?
Eller kanskje rådyrene.
Som merkelig nok har latt en del av urtene i kjøkkenhagen få stå i fred.
Løpstikkene f.eks. De burde jo være en lekkerbisken.
Det synes i hvertfall vi tobeinte at de er.
Vi krysser fingrene og håper at det fortsetter sånn.
Men vi frykter alltid det verste.
Det venner man seg til når man har så grådige naboer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar