... fioler er blå

Foto: Kow d.e. 27062011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Morsomme - og vakre - blomsterhoder som åpner for bruk av fantasien. Stemorsblomstene deler potte med en hvit margeritt. Begge parter ser ut til å like samboerskapet.

Blått mot svart tar seg godt ut. Selv om akkurat disse plantene ikke først og fremst har fått plass på veggen oppe på verandaen fordi fargene passer så godt sammen, men for at de ikke skal bli spist av glupske firbente gjester.

Potta på peishylla har fått stå i fred. Så langt. Selv om stemorsblomster åpenbart er blant rådyras livretter.

Jeg liker stemorsblomster.
Ja, fioler i det hele tatt.
I min barndoms hage var det alltid viola cornuta.
De var alltid blå slik det står i verset som man skrev i minnebøker: "... roser er røde, fioler er blå".
Da jeg selv fikk meg hage, fikk jeg viola cornuta av min far.
Nå er hornfiolene borte fra barndomshagen.
Og ute av min hage.
Til gjengjeld har vi i flere år kjøpt og plantet ut stemorsblomster.
Inntil rådyra gjorde det meningsløst.
Nå har vi stemorsblomster vel forvart på verandaen.
Samt en potte på gesimsen på utepeisen.
Den står øyensynlig for høyt til at rådyra når opp.
Bank i bordet, men hittil har den fått stå i fred.
Og blomstene har holdt seg like fine.
Stemor har en tendens til å "gå ut" etter en tid.
Enkelte av de plantene vi satte på kirkegårder i henholdsvis Frogn og Sarpsborg har vi måttet erstatte med lobelia som holder seg bedre.
Men de blomstene vi har beholdt hjemme - og som kom fra de samme brettene som dem som døde ut - er like fine. I alle fall ennå.
Vi kan derfor fortsatt nyte de morsomme "ansiktene" og de vakre fargene som stemorsblomstene velsigner oss med.
For ikke alle fioler er blå. Stemor fins i de forskjelligste farger
De er mangfoldige og varer - trass i sitt rykte - lenge.
Tar man bryet med å fjerne stilker og frøanlegg etter hvert som de er avblomstret - og samtidig er både flink og heldig - har man glede av stemorsblomstene - og andre fioler - lenge.