Ikke knip, klipp!

Foto: Kow d.e. 29072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Dronning Ingrid er en vakker pelargonium, men skjemmes lett av kronblader som blir brune. De bør plukkes vekk uten at hele blomsten fjernes - før alle knopper har fått anledning til å springe ut.


Lite bilde: Ser man nøye etter vil man kunne se blomster hvor flere av kronbladene i en "klase" er fjernet, mens andre fortsatt blomstrer. Noen kronblader er visne og vil bli fjernet uten at hele "klasen" klippes eller brekkes av.



Plantene setter ikke blomster for å glede menneskene.
Eller insektene.
Blomstene er forstadiet til frø, og settes for å sikre etterslekten.
Vil du ha lang og rik blomstring, må du fjerne visne blomster.
Får plantene beholde de avblomstrede blomstene og anledning til å sette frø, "tror" de at overlevelsen er sikret og finner det ikke umaken verdt å blomstre videre.

Pass på rota
Derfor må blomstene "knipes", sier ekspertene.
Ikke knip, men klipp - eller i noen tilfelle brekk -, sier jeg.
Mange planter har et skjørt rotsystem.
Eller skjøre stilker.
Det gjelder ikke minst sommerblomstene. F. eks. stemorsblomst.
Men også noen stauder.
For slike planter er "kniping" - og spesielt "enhåndskniping" - en belastning.
Er du litt for hardhendt, slipper rota festet i jorda, og planta tørker ut.
Kraftig nedklipping etter blomstring vil for noen planteslag gi ny blomstring før kulda kommer.

Brekking
På f. eks. pelargonium og en del andre planter, kan du fjerne stygge blader og enkeltblomster ved forsiktig "brekking" nedover.
Men pass på at du ikke brekker av hele blomsterstanden før den er ferdig avblomstret.
Som regel er det flere knopper igjen, selv om de enkeltblomstene som har sprunget ut først, er blitt visne, og bør fjernes for utseendets skyld.
Når det ikke er flere knopper, og hele blomsterstanden går i frø, brekker - eller klipper - du den forsiktig av.

Klipping
Jeg foreslår altså klipping i stedet for "kniping".
Ha med en hagesaks eller en avdanket kjøkkensaks og noe å bære avklipp i, når du vandrer rundt i hagen.
Noen planter kan ha meldugg, rust eller andre soppsykdommer.
Ikke bland avfall fra friske og syke planter, og kast ikke deler fra planter med sykdommer i komposten.
Heller ikke i varmkomposten.

Ikke spre sykdommer
Selv om temperaturen er høy og omdanningsprosessen effektiv, kan man aldri vite om de skadelige soppene dør.
Her jeg bor, er vi så heldige at vi kan kaste hageavfall som vi ikke komposterer selv, i et kommunalt mottaksanlegg hvor massen blir kvernet opp.
Temperaturen i denne biomassen er meget høy, og sjansen for at sykdommer skal overleve her, er liten.
Finnes det ikke et slikt deponi der du bor, bør du kaste syke plantedeler i søpla.
Hvis du altså ikke vil spre sykdommene neste gang du legger ut kompostjord i hagen din.