Surströmming - nam, nam

Foto: Kow d.e. 07072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Norsk flatbrød med potetskiver, løk og svensk surströmming. Flatbrød kan varieres med ertebrød. T. h. i bildet: Rogn. En lekkerbisken.

En "burk" full av den deiligste gjærede strömming. Det lukter ikke så bra, men smaker nydelig.

I familien er jeg alene om å spise surströmming. Innholdet av en "burk" blir i meste laget for én persjon på ett måltid. Resten - dvs. noe under halvparten - blir frosset med sikte på senere "konsumpsjon".

Nei, nei, jeg er ikke svensk - og slett ikke norrländing - men jeg elsker surströmming.
Det er rett og slett kjempegodt.
Akkurat som rakfisk.
Og annen fermentert - dvs. gjæret - mat; in casu fisk.

Som en ball
Dessverre glemte jeg å ta bilde av "burken".
Begge ender var bulet skikkelig ut av gasstrykket på innsiden.
At gjæringen hadde funnet sted, og hatt sin virkning, var det liten tvil om.
Slik skal en "moden", "ferdiggått" boks se ut.

Utendørs!
Bokser med surströmming, åpnes utendørs!
Helst nedsenket i vann.
Nok vann, vel å merke.
Hvis man vil unngå en søyle med blanding av illeluktende lake og vann.
Først bruker man en hammer og en syl eller spiker og slår et "pustehull" i boksen.
Når gassen har sivet ut, tas boksen opp av vannet og åpnes videre med boksåpner.
NB: Fortsatt utendørs.

Skylle?
Jeg skyller ikke fisken før jeg spiser den.
Men skyller man før man tar med fisken innendørs, unngår man å få noe av den vonde lukta med inn.
Fisken inneholder ofte rogn, melke eller lever.
Når man renser, bør man være forsiktig så man ikke stikker hull på rogna eller melka med kniven eller saksa.
Leveren spiser jeg ikke. Den har sikkert tatt opp mye av forurensningen i miljøet, men rogn og melke er skikkelige lekkerbiskner og bør bli behandlet der etter.

"Fileter"
Jeg setter ordet "fileter" i anførselstegn for som regel blir det plukkfisk.
Fisken skal imidlertid nytes p.g.a. sin smak, ikke sitt utseende.
Jeg spiser surströmming med potetskiver og løk. Det er i samsvar med tradisjonen.
Over og under har jeg norsk flatbrød - eller erterbrød.
Disse brødtypene gjør ikke for mye av seg slik at smaken av fisk blir altfor dempet.
Noen ganger har jeg litt rømme på toppen før jeg legger på "topplokket".

Smak og behag
Man kan også bruke andre smakstilsetninger.
Noen bruker syltede rødbeter i stedet for - eller i tillegg til - løk.
Jeg synes rødbeter blir for dominerende, og trekker oppmerksomheten bort fra fisken.
Som ikke skal "overdøves", men få lov til å være hovedingrediensen i måltidet.
Smør bruker jeg heller ikke.
Det feite fisken er full av nyttige fettstoffer.
Animalsk fett ut over dette, er det helt unødvendig å tilføre.
Synes jeg!

Drikke?
Jeg er ikke glad i øl.
Det er smaken - ikke primært alkoholen - jeg gjerne vil unngå.
Jeg drikker derfor helst kaldt vann til surströmming.
Noen drikker melk. Andre kefir eller kulturmelk.
Å drikke surmelk til surströmming er visstnok en integrert del av den matkulturelle overleveringen.
Det skal jeg derfor prøve.
Men som sagt: Jeg prøver å unngå alt som svekker smaken av fisk.
Tilbehøret skal framheve smaken av myk, smørbar - nesten kremet - fermentert fisk.
Derfor minst mulig staffasje og minst mulig smaksdempende påfunn.
Surströmming er en delikatesse.
Den bør få dominere måltidet.
Og sette sitt preg på den langtvirkende, deilige ettersmaken.
Prøv selv.
Og "smaklig måltid" - som man sier i surströmmingens hjemland.