Trappa er blitt blomster- og jordbærbed

Foto: Kow d.e. 13072011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Malvene har valgt å stå midt i trappa - og der får de stå.

For mange år siden laget jeg en trapp mellom gårdsplassen og den plenen som ligger et nivå lavere.
Den har trinn, men er slak og nærmest en mellomting mellom trapp og gangsti.
Den er belagt med stein - og til å gå i.
Og kjøre gressklipperen i, når den nederste plenen skal slås.
Men det bryr ikke plantene seg om.
De bruker trappa som terassert bed.
Reinfann, sølvarve, purpurjonsokkoll, markjordbær og noen ukjente planter som fuglene trolig har kommet med, har slått rot mellom belegningssteinene.
En malve - eller kattost om man vil - har valgt å leve sitt liv midt inne på det midterste trinnet.
Der står den utsatt til. Spesielt når gressklipperen trilles opp og ned.
Men trass i den hardhendte behandlingen har den ikke brukket, men er frisk og fin og blomstrer villig.
Når maskinen kommer, lar malven seg presse ned, og når maskinen har passert, reiser den seg igjen og er som før. Som om ingen ting har hendt.
Der kan vi ha noe å lære, noen og enhver av oss.
Så den får stå. Så lenge den holder ut.
Frø seg skal den også få lov til. Så får vi se hvor avkommet dukker opp.
Denne trappa er ikke den eneste i vår hage som vekstene har fått lov til å innta.
Ikke alle i familien er like begeistret for de "grønne" trappene.
De klager over at det er vanskelig å finne plass til føttene, og over at det derfor er farlig å gå der.
Det kan de vel ha rett i.
Men familiens gartner er svak for "ville" vekster som følger naturens lover, tar seg til rette og selv velger hvor det er best å slå seg ned og leve sitt liv.
Men noen trappetrinn er ryddet.
F. eks. for sølvarve og purpurjonsokkoll og krypende cotoneaster.
Men den halsstarrige malven har fått stå.
Og markjordbærene selvfølgelig.
De har barnebarna stor glede av.
Og dann og vann hagens eiere også.
Det skal ikke benektes.