Vått, vått, vått

Foto: Kow d.e. 29082011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Regnet styrter ned i voldsomme mengder.

Det kraftige regnet står som en vegg - eller som "spön i backen" som svenskene så treffende sier. Hvordan liker plantene dette voldsomme regnværet?

Innkjøringen og den steinbelagte plassen likner fra tid til annen mer på et svømmebasseng enn en gårdsplass. I alle fall er det vanskelig å gå tørrskodd når regnet står på som verst. Bøtta og plastkarene samler regnvann. De må tømmes jevnlig.

Det har vært en våt sommer.
Og regnet ser ikke ut til å gi seg.
I dag bøtter det ned, som det så treffende heter.

Jeg hører dårlig, som gamle folk ofte gjør, og bruker diverse hjelpemidle for å få med meg hva folk sier.
Men i natt våknet jeg av at det regnet.
Usedvanlig kraftig. Og lenge.
Utover dagen har det fortsatt.
Oppholdene har vært korte, og regnbygene lange.
Og usedvanlig harde.

Jeg burde selvfølgelig trukket i regnhyre og gått ut og inspisert hagen.
Men det får være.
De eventuelle skadene som er skjedd, kan jeg ikke gjøre noe med likevel.
Så det får vente.
På tørrere tider.

I går var det forresten opphold mesteparten av dagen.
Men det blåste.
Sterkt og kaldt.
Først hadde jeg bare en lett genser over T-skjorta, så tok jeg en relativt tynn, men vindtett jakke utenpå.
Men den den måtte jeg skifte i en tjukkere.
Likevel frøs jeg der jeg satt og fjernet visne blomster og blader fra de mange pelargoniene som kjemper mot vind og regn.
De savner nok sol og varme.

Bær fikk jeg også plukket - selv om den sure vinden gjorde jobben kald og utrivelig.
Det ble snaue to liter røde stikkelsbær som straks ble renset og kokt syltetøy av.
Enda så lenge de har fått henge, var det noen kart blant dem.
Nå er det bare de gule stikkelsbærene og svartsurbærene som fortsatt henger på buskene.
Skjønt, med det slagregnet vi har hatt i natt og store deler av dagen, har vel en god del havnet på bakken.
Det er imidlertid gress under det meste av disse busken, så kanskje er ikke så mye gått tapt.
Friske bær som ligger på gresset, bruker jeg.
Det gjelder bare å være raskere ute enn snilene.