Foto: Kow d.e. 21092011 ©Klikk på bildet for å se større versjon
Ikke store, men mange - og gode! - hjemmeavlede, økologiske poteter.
Jeg har fem store plastpotter.
I stedet for å la dem stå tomme, fyller jeg dem med en hjemmelaget jordblanding med mye egenprodusert kompost, og setter poteter i dem.
Jeg fyller i et relativt tynt jordlag, setter fem-seks poteter med så god avstand som det er mulig å få til, og fyller på med et tynt lag med jord.
Etter hvert som plantene titter fram, fyller jeg på mer jord i flere omganger inntil jordlaget står omlag 10 centimeter fra kanten.
Blir det for tørt, vanner jeg.
Det har ikke vært nødvendig i år.
Potetriset visnet tidlig, og jeg fryktet at alt skulle råtne bort.
Fra 0 til mange
I det siste plastkaret som jeg plantet i, var det ikke en eneste potet. Settepotetene lå som en klissete masse.
I den jeg beplantet nest sist, var det 8-10 ganske små poteter.
Begge disse pottene stod relativt skyggefullt og mørkt.
De to pottene som jeg plantet i først, og som derfor har stått lengst, gav derimot etter forholdene god avling.
Begge inneholdt mange poteter både langt nede og høyere oppe i jordlaget.
Et par hadde råteflekker, men ingen var, trass i det vedvarende regnet, gjennområtne.
Småpoteter
Ingen av potetene var store.
Alle var småpoteter. Noen ekstra små.
Det sies at store settepoteter, gir små poteter.
Det ser ut til å være riktig.
Men størrelsen kan jo også ha andre årsaker.
Riset visnet tidlig, trass i - eller kanskje på grunn av - regnet.
Og: Et gammelt munnhell sier at de dummeste bøndene, får de største potetene.
Så da får jeg vel være fornøyd.
Gode
Poteter er best kort tid etter at de er tatt opp.
Vi har allerede spist av årets avling.
Vi har spist dem med skallet på - selv om skallet var mer gjenstridig enn vi hadde regnet med.
Bortsett fra det, smakte potetene utmerket. Både de største, de mindre - og de aller minste.
For vått i leira?
Enda har vi poteter igjen til tre - kanskje fire - middager.
Og ennå har vi ikke tatt opp dem som - forhåpentlig - fins i de tidligere grønnsakbedene.
Der er det et leirholdig jordlag under det mer porøse topplaget.
Det skal bli spennende å se om leirjorda har klart å ta unna alt vannet som er falt ned over den i løpet av sommeren, eller om det er blitt for vått for potetene i det tunge jordsmonnet.
Når de potetene jeg allerede har tatt opp, er fortært, tar jeg opp resten.
Hvis det er noen der.
Og: Et gammelt munnhell sier at de dummeste bøndene, får de største potetene.
Så da får jeg vel være fornøyd.
Gode
Poteter er best kort tid etter at de er tatt opp.
Vi har allerede spist av årets avling.
Vi har spist dem med skallet på - selv om skallet var mer gjenstridig enn vi hadde regnet med.
Bortsett fra det, smakte potetene utmerket. Både de største, de mindre - og de aller minste.
For vått i leira?
Enda har vi poteter igjen til tre - kanskje fire - middager.
Og ennå har vi ikke tatt opp dem som - forhåpentlig - fins i de tidligere grønnsakbedene.
Der er det et leirholdig jordlag under det mer porøse topplaget.
Det skal bli spennende å se om leirjorda har klart å ta unna alt vannet som er falt ned over den i løpet av sommeren, eller om det er blitt for vått for potetene i det tunge jordsmonnet.
Når de potetene jeg allerede har tatt opp, er fortært, tar jeg opp resten.
Hvis det er noen der.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar