1, 2, 3, mange ...

Foto: Kow d.e. 11012012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Fuglene lider av Greta Garbo-nykker. De motsetter seg å bli fotografert - og telt.

Lørdag og søndag skulle vi telle fugler. Jeg prøvde. Uten særlig hell.

Mye å ta av
I vår hage har vi mange foringssteder.
Vi har foringshus, hengende foringsautomater, opphengte meisboller og kokosnøtter - og to etter hvert så godt som snauspiste fuglenek.
Jeg har tidligere skrevet at fuglene ikke ville ha dem, men det endret seg.
I tillegg til meisboller og kokosnøtter forer vi med fett, solsikkefrø og brød.
Noe av brødet er hengt ut som hele skiver i dertil innrettede rammer og sylindere, og noe er kuttet i smått og lagt ut i foringshusene som er foringsbrett med tak over.

Avhengig av maten
Vi har daglig besøk av mange fugler, men ikke av så mange arter.
Hvem som kommer, er avhengig av maten. Stort sett.
Skjærene prøver seg på alt.
De skal også ha mat, så egentlig er de velkomne.
Problemet er at de hamstrer, plukker med seg mer enn de kan spise og deponerer maten som de mindre fuglene kunne hatt nytte og glede av, rundt omkring på bakken.
Meisene dominerer der tilbudet er frø, mens pilfinkene tydeligvis foretrekker brød.
Ellers er de ingen kostforaktere noen av dem.
De prøver seg på det som er.
Det samme gjør de andre spurvefuglene.
Og en og annen trost - både svart og grå.
For ikke å snakke om flaggspettene - for nå er det to av dem.

Vanskelig å telle
Jeg er redd tellingen lørdag og søndag ble så som så.
Fuglene sitter ikke stille og venter på å bli telt.
Mens noen av dem henter seg mat, sitter de andre i buskene og spiser det de har hentet, eller de venter på tur.
Slik får man et ganske mangelfullt bilde av antall og mangfold ved å telle dem som er på foringsstedene til enhver tid.
Og hvor mange det er i buskene, er umulig å si.

Arter
Antall arter er det lettere å skaffe seg en viss oversikt over.
Vi har stadig besøk av hakkespettene og den rødstrupen som holder til her.
Den skulle ha trukket sørover nå når det verken er mark eller insekter å finne, men kanskje er det den milde vinteren som har lurt den.
Heldigvis er det fortsatt bær på trærne etter at sidensvansene har vært og tatt det meste.
Fra tid til annen stikker også en dompap eller flere innom.
Tidligere i uka så jeg to dompaphunner i skjærsminbusken i nærheten av det ene fugleneket, men ingen hannfugl var å se.
Av meiser er det flere slag som stadig dukker opp her.
De mest tallrike er kjøttmeisene, men en annen meis, som trolig er granmeis eller løvmeis, opptrer også i stort antall.
Mange blåmeiser er faste gjester, mens det vanligvis har vært én spettmeis å se.
Nå er det imidlertid altså to.
Forhåpentlig "mann og kone" som overlever og øker bestanden når våren kommer.
Det må gjerne bli flere av denne flotte, aerodynamiske akrobaten.
Den norske faunaens flotteste fugl, spør du meg.

Grovt overslag
Som sagt, jeg kan ikke by på noe eksakt antall besøkende fugler fra de to telledagene.
Jeg kan imidlertid gjøre et anslag basert på observasjoner.
Jeg var fraværende midt på dagen lørdag. Tellingen er derfor mest systematisk og pålitelig på søndag.
Pilfinker - og kanskje en og annen gråspurv: 25-30 på lørdag og omlag 50 på søndag.
Andre spurvefugler: Gulspurv 10-12 hver dag.
Meisefugler: Blåmeis: 8-10. Kjøttmeis: 30-40 på lørdag. 50-60 på søndag. Gran- og/eller løvmeis: 8-10 på lørdag, omlag 20-25 på søndag. Toppmeis: 2 søndag. Spettmeis: 2 lørdag og 2 søndag.
Trost: 1 svarttrost lørdag.
Skjære: 4 lørdag og 4 søndag.
Kråke: 1 lørdag.
Økningen i antall på søndag skyldes formodentlig påfyll av mat søndag morgen.
Det er formodentlig med villle fugler som det er med høner, at de får ny appetitt når det kommer ny mat.

Se også Nationens intervju med østfoldingen Rune Aae om fugler og fugletelling.