Vårdag i januar

Foto: Kow d.e. 11012012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

I solveggen har sola gjort underverker. Is og snø har tint som på en "ordentlig" vårdag.

Vi har hatt en fantastisk "vårdag" på våre kanter med strålende sol og flere varmegrader i solveggen.
Det tiner der sola får best tak, og det går an å gå ut etter posten uten å kle seg som om man skulle ut på polferd.
Skjønt, man må gå med forsiktighet for sola gjør snøen og isen glatt og lunefull.
Derfor bruker vi brodder når vi skal gå de vel 20 meterne fra trappa til postkassa.
Og derfor går vi ikke tur.
Selv om været så avgjort innbyr til det.
Og kroppen trenger det etter julefeiringa.
I går måkte familiens "gartner", "ornitolog" og altmuligmann snø.
Det var ikke noe dypt lag, men det var snø, og det som var, ble plassert i rosebedet og staudebedene.
Der skal den tjene som et beskyttende lag hvis januar eller februar skulle finne på å skru på kuldemaskinen og by på tosifrede kuldegrader - slik disse månedene vanligvis gjør.
Og blir det ingen kulde, men tvert i mot varmegrader, slik meteorologene mener, tjener den smeltende snøen som vannreservoar og bidrar til at plantene som hviler i bakken, ikke tørker ut.
Når "sola i bakkane blenkjer", kan selv den eldste gamle gubbe bli våryr og få lyst til å begynne våronna.
I alle fall inne.
Det gjelder imidlertid å smøre seg med tålmodighet og holde seg i ro.
"Hastverk er lastverk," sa min mor alltid.
Det hadde hun lært av sin mor, som i sin tur hadde lært det av sin mor, Emilie Birgitte, som før hun giftet seg og stiftet egen familie, arbeidet i huset hos Roald Amundsens onkel, Carl.
Etter som det er Amundsen-år i år, synes jeg at jeg ville nevne det.
Selv om forholdet selvfølgelig er fullstendig irrelevant for vårens komme og bloggerens hagearbeid så vel som for polarheltens erobring av sydpolen.
Relevansen til denne uhøytidlige sludringen på en meget tidlig "vårdag", måtte eventuelt være at det ikke er usansynlig at mange av de fyndige uttrykkene som er gått i arv i familien etter Emilie Birgitte, skriver seg fra tiden i Amundsen-familiens tjeneste.
Der begynte hun nemlig da hun var 16 år gammel.
Nåja, "det var inte det jag skulle tala om", som Evert Taube skriver.
Det var vinteren som var temaet.
Og vårfornemmelser som må holdes i sjakk.
Eller rettere sagt: Vinteren som nesten ikke var noen vinter men vartet opp med solrike dager, brånende snø og is, og høye temperaturer som nesten kunne friste til et opphold i solveggen i januar.
Og begynnende vårforberedelser inne.
Blir det mange slike dager framover, tror jeg nesten at jeg skal holde ut til den "ekte" våren kommer.
For: Allerede om 50 dager er det mars!