Unødvendig omveg

Foto: Kow d.e. 08032012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Rododendron-buskene dekket av tung snø i morgentimene. Omlag seks timer senere er snøen falt av. Heldigvis.

Blomsterknoppene har kommet seg helskinnet gjennom vinteren. De tåler nok litt snø også, bare de ikke brekker av.









Små bilder:
T.v.: Her var det vår i går. T.h.: Og her var det blomstrende hestehov. Sic transit gloria mundi!

Snøfallet vi fikk i går og i natt, trengte vi ikke.
Snøværet var en helt unødvendig omveg til våren.

Kvinnedagen
Jeg har influensa.
Snømåking er ikke aktuelt for tiden.
Snøen som var dyp og tung og glatt var ikke god å kjøre i.
Og ute ved vegen var det en litt for høy og altfor hard brøytekant.
Den måtte fruen i huset, som skulle bruke bilen, gi seg i kast med i morgentimene.
Sjuklingen måtte bare konstatere at han ikke kunne være til hjelp.
Men det var 8. mars og kvinnedag, og da gjorde det kanskje ikke så mye om mannen holdt seg i bakgrunnen.

En overraskelse
Rododendron-buskene ble tynget ned av snøen, men reiste seg raskt.
Tilsynelatende uten varige mén.
De tidlige vårblomstene, som allerede hadde forberedt seg på et liv i friluft og varmende solstråler, fikk seg en overraskelse.
Den kommer de trolig raskt over, for selv om snødekket var tjukt, ble det raskt tynnere da varmegradene ble slått på utpå dagen, og tiningen begynte.

Vann er bra
Den største truselen mot plantene på ettervinteren og våren, er tørke.
Når sola baker, øker fordampingen.
Hvis plantene ikke får vann nedenfra, f.eks. fordi de ikke makter å ta det til seg p.g.a. frost i bakken, tørker plantene ut.
Slik sett er nedbør av det gode.
Enten den kommer som regn - eller som snø.
Jorda - og planterøttene - får vann.

Nok nå
Nå kan vi gjerne få noen varmegrader døgnet rundt og litt livgivende regn som kan smelte snøen og skylle den aska vi har strødd ut på særlig sure steder, ned i jorda.
Det er nok nå.
Vi trenger ikke flere krampetrekninger fra vinterens side.
Adjø for denne gang.
Nå kan våren komme.
Med varme soldager - og mildt regn om natta.

Årets første hestehov

Foto: Kow d.e. 01032012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Ved rota av Kolkwitzia-busken titter et enslig, lite hestehovhode fram.

Gjemt mellom gravmyrt og purpurjonsokkoll, og trygt i ly bak avskrekkende Pink Grootendorst med "illsinte" torner, har en annen hestehov funnet sin plass.

Årets første hestehov - altså tussilago farfara - har tittet fram i den sørvendte skråningen langs innkjørselen.
Selv om de står midt i den varmende, livgivende solsteken, ventet de til februar hadde sagt takk for seg.
Men 1. mars var de der.
To stykker.

Skulle ikke vært der
Jeg er glad de dukket opp.
Hestehov hører våren til.
Og barnebarna har lett etter dem en stund allerede.
Men egentlig skulle de ikke vært der.
I fjor tok jeg meg nemlig kraftig sammen og rensket plenen ovenfor samt deler av skråningen, for ugress, samtidig som jeg - så godt det lot seg gjøre - fjernet uvelkomne, plagsomme rotskudd fra Ulvespirea-plantene som forsøkte å "overmanne" og fortrenge sine mer beskjedne naboer.
Hestehoven ved rota av Kolkwitzia-busken, må ha unnsluppet masakren.

Utsatt arbeid
At det kommer hestehov i villniset rundt Pink Grootendorst-rosene, er mindre overraskende.
Lukingen og oppryddingen der ble utsatt til våren.
Altså til den tiden vi nå går inn i.
Jeg har planer om å klippe roser og Japansk kvede helt ned denne våren og - hvis mulig - spadvende den delen av skråningen hvor de står.
Da skal purpurjonsokkoll, sølvarve, den gjenværende delen av av gravmyrten, pluss kveke og annet ugress bort.

Ingen tussilago neste år?
Neste år blir det derfor enda lengre mellom de solgule hestehovhodene som hilser våren i den sørvendte skråningen.
Får vi tro.
Skjønt, hestehoven er ikke lett å bli kvitt.
Den har til felles med kveke og flere andre planter - bl.a. gravmyrt og jonsokkoll - at ligger den en bit av rotstengelen igjen, så slår den rot og etablerer seg på nytt.
Det skal derfor bli spennende å se om det også neste år dukker opp små solgule, varmehungrende hoder som forteller at våren er i anmarsj.
Men før vi kommer så langt, er det en jobb som skal gjøres.
Jeg gleder meg ikke.
Nellikroser og kvede er ikke de hyggeligste plantene å ha med å gjøre.