Årets første hestehov

Foto: Kow d.e. 01032012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Ved rota av Kolkwitzia-busken titter et enslig, lite hestehovhode fram.

Gjemt mellom gravmyrt og purpurjonsokkoll, og trygt i ly bak avskrekkende Pink Grootendorst med "illsinte" torner, har en annen hestehov funnet sin plass.

Årets første hestehov - altså tussilago farfara - har tittet fram i den sørvendte skråningen langs innkjørselen.
Selv om de står midt i den varmende, livgivende solsteken, ventet de til februar hadde sagt takk for seg.
Men 1. mars var de der.
To stykker.

Skulle ikke vært der
Jeg er glad de dukket opp.
Hestehov hører våren til.
Og barnebarna har lett etter dem en stund allerede.
Men egentlig skulle de ikke vært der.
I fjor tok jeg meg nemlig kraftig sammen og rensket plenen ovenfor samt deler av skråningen, for ugress, samtidig som jeg - så godt det lot seg gjøre - fjernet uvelkomne, plagsomme rotskudd fra Ulvespirea-plantene som forsøkte å "overmanne" og fortrenge sine mer beskjedne naboer.
Hestehoven ved rota av Kolkwitzia-busken, må ha unnsluppet masakren.

Utsatt arbeid
At det kommer hestehov i villniset rundt Pink Grootendorst-rosene, er mindre overraskende.
Lukingen og oppryddingen der ble utsatt til våren.
Altså til den tiden vi nå går inn i.
Jeg har planer om å klippe roser og Japansk kvede helt ned denne våren og - hvis mulig - spadvende den delen av skråningen hvor de står.
Da skal purpurjonsokkoll, sølvarve, den gjenværende delen av av gravmyrten, pluss kveke og annet ugress bort.

Ingen tussilago neste år?
Neste år blir det derfor enda lengre mellom de solgule hestehovhodene som hilser våren i den sørvendte skråningen.
Får vi tro.
Skjønt, hestehoven er ikke lett å bli kvitt.
Den har til felles med kveke og flere andre planter - bl.a. gravmyrt og jonsokkoll - at ligger den en bit av rotstengelen igjen, så slår den rot og etablerer seg på nytt.
Det skal derfor bli spennende å se om det også neste år dukker opp små solgule, varmehungrende hoder som forteller at våren er i anmarsj.
Men før vi kommer så langt, er det en jobb som skal gjøres.
Jeg gleder meg ikke.
Nellikroser og kvede er ikke de hyggeligste plantene å ha med å gjøre.