Primulaen blomstrer

Foto: Kow d.e. 19042012 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 


Primulaen tar ikke hensyn til den vankelmodige våren, men utfolder seg i all sin prakt uansett temperatur.

Er det vår, så er det vår, "tenker" primulaplantene.
De heter ikke primula for ingen ting.
Uanfektet av sure dager og kalde netter, blomstrer de og hilser våren.

Mange slag
Det fins, etter det som sies, mer enn 500 arter av primula.
Ikke alle blomstrer like tidlig - eller like villig - på våre breddegrader.
Men mange har sitt utspring på den nordlige halvkule, og utgjør et kjærkomment blomstrende innslag i vårhagen i et ofte hustrig Norge.

Forsvinner
Jeg har hatt flere slags primula i årenes løp.
Ikke bare hvite som de jeg har nå.
Jeg har hatt gule, røde og rosa.
De fleste med enkle blomster - og noen med kulehoder.
Alle har de det til felles at de er kommet fra hagen ved mitt barndomshjem.
Og alle har de hos meg forsvunnet etter et par-tre sesonger.
Spesielt har de lave, røde - trolig primula juliae, dvs. Kaukasusnøkleblom - hatt en tendens til å bli borte.
Trolig som følge av vanskjøtsel.
Får ikke primulaplantene nok fuktighet når sommersola steker, sier de snart takk for seg.

Hvite mer hardføre?
De hvite har jeg bedre erfaringer med.
De ser ut til å være mer nøysomme, men må selvfølgelig også ha vann.
Men kanskje har de større evne til å ta seg igjen hvis de først får vann etter at sola har stekt på dem en lang sommerdag.
Hva disse hvite primulaene heter, vet jeg ikke.
De vi har i år, ble hentet i barndommens hage før barndomshjemmet ble solgt i fjor sommer.
De har altså overvintret i hagen her og har sin første vår i hagen hos oss.
Disse plantene skal vi ta godt vare på.
Både fordi de har affeksjonsverdi - og skjønnhetsverdi.
Og fordi de skaper liv i vårhagen, mens de øvrige staudene ennå nølende venter på sol og varmere dager - og netter.