Foto: Kow d.e. 11042012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon
Denne delen av staudebedet må "spas om" og fornyes. Stauder må deles og villbringebær fjernes - helst slik at hele rotsystemet følger med.
Sølvarve og gravmyrt brer seg i ly av de tornefulle Pink Grootendorst-rosene og kvedebuskene. I år skal "ugraset" til pers. Selv om det koster både blod og smerte.
Det begynte så lovende, men nå står våren i stampe her hos meg.
Det er kuldegrader så å si hver natt, og de varme solfylte dagene er erstattet med dager fylt av lave temperaturer, sur vind, sludd og regn.
Selv i solskinnet er det kjølig.
Fint med fuktighet
De par-tre siste dagene har det sluddet og regnet.
Det klager jeg ikke over.
For det første var det tørt, og for det andre er det fint med rikelig med fuktighet som løser opp kalken jeg har kastet på plener og i blomsterbed.
Regnet hjelper dessuten til med å skylle aska som jeg har strødd ut på de mest mosegrodde områdene av plenen, ned i jordsmonnet hvor den forhåpentlig bidrar til noe mindre surt miljø.
Så regnet klager jeg ikke over, selv om brorparten av det kom som sludd og var kaldere enn spirene i staudebedet trolig setter pris på.
Fuktigheten trengte vi.
Ubehagelig kjølig
Kulda derimot - og den sure vinden - kunne jeg godt vært foruten.
Jeg har så mye jeg skulle gjort ute, men isnende vind holder meg innendørs.
Selv i sola er det kjølig.
Og jeg fryser lett.
Det er dessverre ikke sant at det bare er å kle på seg.
Når det er for kjølig og trekkfullt, går kroppen "i stå", og kler man seg for grundig, er det vanskelig å bevege seg så fritt og utvunget som arbeidsoppgavene krever.
Akkurat passe
Så nå venter jeg på at varmen skal komme tilbake.
Ikke for mye, men akkurat passe til at man trives utendørs og kan få utført de nødvendige vedlikeholdsoppgavene før veksten begynner for alvor.
Hver vår får jeg kun gjort en brøkdel av det jeg har planer om å gjøre.
I år skal det bli annerledes, sier jeg hvert år.
Men plutselig er sommeren der - og så er det for seint.
La oss håpe at jeg klarer å komme sommeren i forkjøpet denne gangen.
Mye ugjort
Jeg har mye som skal klippes og beskjæres og mange stauder som bør spas opp, deles og plantes igjen.
For ikke å snakke om purpurjonsokk-koll, sølvarve og gravmyrt som må fjernes fordi de i kjent imperialistisk stil, har bredd seg ut over andre planters vokseplasser og truer med å fordrive både sartere planter og tøffinger som nellikrosen Pink Grootendorst og japansk kvede.
Blomstergledens tornefulle veg
Rose- og kvede-bedet gleder jeg meg ikke til å gå løs på.
Begge har aggressive torner som selv ikke de kraftigste hansker klarer å holde ute.
Plantene må derfor klippes ned til bakkenivå før opprenskingen begynner.
Rosene kommer fra bakken og blomstrer på årets kvist.
Men årets blomstring på kvedebuskene er nok tapt.
Forhåpentlig berger plantene livhanken og tar sitt tapte igjen neste år.
Bloggevær
Men arbeidet får altså utstå til "kvikksølvet" har begynt å klatre i gradestokken, og utetemperaturen er blitt mer arbeidsvennlig enn den er for øyeblikket.
Foreløpig er det ideelt inne- og blogge-vær.
Jeg har litt å ta igjen der også.
For så vidt er innesittingen ikke bortkastet.
Bare våren ikke går fra meg denne gangen også.
Det er kuldegrader så å si hver natt, og de varme solfylte dagene er erstattet med dager fylt av lave temperaturer, sur vind, sludd og regn.
Selv i solskinnet er det kjølig.
Fint med fuktighet
De par-tre siste dagene har det sluddet og regnet.
Det klager jeg ikke over.
For det første var det tørt, og for det andre er det fint med rikelig med fuktighet som løser opp kalken jeg har kastet på plener og i blomsterbed.
Regnet hjelper dessuten til med å skylle aska som jeg har strødd ut på de mest mosegrodde områdene av plenen, ned i jordsmonnet hvor den forhåpentlig bidrar til noe mindre surt miljø.
Så regnet klager jeg ikke over, selv om brorparten av det kom som sludd og var kaldere enn spirene i staudebedet trolig setter pris på.
Fuktigheten trengte vi.
Ubehagelig kjølig
Kulda derimot - og den sure vinden - kunne jeg godt vært foruten.
Jeg har så mye jeg skulle gjort ute, men isnende vind holder meg innendørs.
Selv i sola er det kjølig.
Og jeg fryser lett.
Det er dessverre ikke sant at det bare er å kle på seg.
Når det er for kjølig og trekkfullt, går kroppen "i stå", og kler man seg for grundig, er det vanskelig å bevege seg så fritt og utvunget som arbeidsoppgavene krever.
Akkurat passe
Så nå venter jeg på at varmen skal komme tilbake.
Ikke for mye, men akkurat passe til at man trives utendørs og kan få utført de nødvendige vedlikeholdsoppgavene før veksten begynner for alvor.
Hver vår får jeg kun gjort en brøkdel av det jeg har planer om å gjøre.
I år skal det bli annerledes, sier jeg hvert år.
Men plutselig er sommeren der - og så er det for seint.
La oss håpe at jeg klarer å komme sommeren i forkjøpet denne gangen.
Mye ugjort
Jeg har mye som skal klippes og beskjæres og mange stauder som bør spas opp, deles og plantes igjen.
For ikke å snakke om purpurjonsokk-koll, sølvarve og gravmyrt som må fjernes fordi de i kjent imperialistisk stil, har bredd seg ut over andre planters vokseplasser og truer med å fordrive både sartere planter og tøffinger som nellikrosen Pink Grootendorst og japansk kvede.
Blomstergledens tornefulle veg
Rose- og kvede-bedet gleder jeg meg ikke til å gå løs på.
Begge har aggressive torner som selv ikke de kraftigste hansker klarer å holde ute.
Plantene må derfor klippes ned til bakkenivå før opprenskingen begynner.
Rosene kommer fra bakken og blomstrer på årets kvist.
Men årets blomstring på kvedebuskene er nok tapt.
Forhåpentlig berger plantene livhanken og tar sitt tapte igjen neste år.
Bloggevær
Men arbeidet får altså utstå til "kvikksølvet" har begynt å klatre i gradestokken, og utetemperaturen er blitt mer arbeidsvennlig enn den er for øyeblikket.
Foreløpig er det ideelt inne- og blogge-vær.
Jeg har litt å ta igjen der også.
For så vidt er innesittingen ikke bortkastet.
Bare våren ikke går fra meg denne gangen også.
Hm .... Innlegget ditt minner veldig om mine egne hagenotater fra i fjor ... og i forfjor. Det er nok bare å vente, og i mellomtiden er det fint å kunne lese andres hageblogger, det gir inspirasjon. Forresten - er det noen spirer av svinerot å skimte ennå, eller er det for tidlig?
SvarSlettLaila N.
Ja, denne kulden kan jeg også godt väre foruten! Regn tar jeg gjerne mot, men kulden liker jeg ikke!! Jeg har også en lang liste med ting jeg vil rekke å gjöre i vår, men det spörs vel om jeg rekker alt. Det gjelder å prioritere å begynne med det viktigste tror jeg. Nå krysser vi fingrene for litt varme.
SvarSlettTil Laila: Jada, svinerotplantene viser tegn til liv. Vil du ha, så ta kontakt.
SvarSlettTil Nora: Ja, nå krysser vi fingrene for litt varme. Både plantene og jeg er utålmodige. Nå vil vi ut i fri luft uten å bli jaget i hus av kald og sur vind.