Nøtteliten på besøk

Foto: Kow d.e. 08052012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Koselig besøk utenfor kjøkkenvinduet. "Nøtteliten" fortærer maten i fred og ro, mens vi kan nyte synet.

Hengende etter bakbeina plukker herr eller fru ekorn brødsmuler ut mellom hullene i nettingen.  Det er et tålmodighetsarbeid, men gir tydelig valuta for strevet etter som den vesle, vakre gjesten stadig kommer igjen - ofte flere ganger om dagen.


I flere år har vi hatt besøk av ekorn som forsyner seg av fuglematen utenfor kjøkkenvinduet.
Om det er samme ekorn som har vært der hele tiden, er vanskelig å si.
Det ekornet som spiser hos oss nå, er i alle fall mer tillitsfullt.
Tidligere har ekornene valgt det sikre framfor det fristende og stukket av når det har sett oss som holder til inne på kjøkkenet.
Den nåværende gjesten har et mer avslappet forhold til oss.
Den ser forskende på oss, men bestemmer seg øyensynlig for at vi ikke utgjør noen trussel, for den rømmer  ikke sin veg - ikke engang om vi beveger oss.
Enten skjønner den at glassruta gjør oss ufarlige - eller grådigheten tar overhånd.

Pønkersveis
Ekornet kommer i all slags vær.
I regnvær er det pjuskete.
Da balanserer det ikke med den bustete halen, men legger den over ryggen så det ser ut som en pønker med hanekamfrisyre.
Men i oppholdsvær glitrer det i den blanke pelsen som blir mer brun, med mindre innslag av grått, for hver uke som går.
Vernefarge er det ikke behov for lenger.

Ingen lavkarbodiett
"Vårt" ekorn spiser trolig på flere steder.
Kostholdet kan derfor være mer allsidig enn det vi vet om.
Hos oss går det i brød og kokosnøtt.
Altså ikke direkte lavkarbodiett.
Men skal vi trekke noen slutning ut fra glansen i pelsen og den energien det vesle sjarmtrollet utfolder, får det i seg de næringstoffene det trenger.
Vår pelskledde venn ser ut til å trives.

Familieliv
Og det er bra.
Så kanskje den formerer seg.
Skjønt, da burde den finne seg en makker.
Når den kommer for å spise hos oss, er den i samsvar med artens særtrekk, alene.
Det betyr ikke at ekorn ikke har et familieliv.
Hos vår ene datter - som bor i kanten av en større skog - har de flere ganger hatt besøk av en ekornfamilie med voksne og barn.
Så kanskje, hvis "vår" Nøtteliten finner rikelig med mat, og føler seg trygg, vil den stifte familie og dukke opp med partner og unger.
Vi kan i det minste håpe.
For ekornbesøk i hagen setter vi stor pris på!