Klikk på bildet for
å se større versjon
Den kjente danske "havemanden" og "havebloggeren" Claus Dalby, har latt seg begeistre av lupinene langs de danske veiene.
Han savner dem når han ferdes lenger sør i Europa, og lurer på om Danmark er alene om denne blomsterprakten.
Skjønt, fins de ikke også i Sverige og Norge?
Bannlyste
De fins i alle fall i Norge.
Enn så lenge.
For her er de svartelistet.
Direktoratet for naturforvaltning vil ha dem bort.
Bort fra fellesarealer - og fra private hager.
Lupin anses som en fremmed art, en inntrenger, som fortrenger genuine, norske arter og dermed er en trussel mot norsk egenart og natur.
Naturalisert kulturplante
Jeg har ikke lagt skjul på at jeg er uenig i denne vurderingen - og i denne heksejakten.
De fleste staudene og prydbuskene vi har i våre hager, er innvandrere.
Lupin er en forlengst naturalisert kulturplante som beriker og forskjønner vår natur.
Jeg deler med andre ord Claus Dalbys begeistring.
Som mange andre planter, må imidlertid lupinen holdes i sjakk.
Frøene har en imponerende spirevillighet.
Og de er mange.
Riktig mange.
For å unngå uhemmet spredning, bør man derfor klippe bort og destruere noen av frøstandene før frøene får anledning til å spre seg.
Og man bør ikke kaste fra seg lupinfrø i naturen.
Mengder langs motorvegene
Men i private hager gjør lupin ingen skade.
Dyrk den med god samvittighet - og udelt glede.
Og skulle den opptre solitært eller i grupper i naturen, så gjør det ikke noe det heller.
Jeg fant noen ved golfbanen i Frogn.
De var praktfulle.
Men langs motorvegene der vegvesenet har sådd dem i store mengder for at de skal holde fast på jordmassene i skråningene, kan de nok virke overveldende - og litt skremmende.
Men "misbruk" kan ikke lupinene lastes for.
Å svarteliste lupiner fordi vegvesenet har overdrevet, er å rette baker for smed.
Andre norske markblomster
"Hvordan går det nå med de "norske" markblomstene?" vil sikkert mange tenke.
De klarer seg nok - på andre steder.
Hvis forholdene legges til rette.
Kanskje vegvesenet kunne slå et slag for dem også?
Slik at slike som Claus Dalby - og jeg, og andre som oss - får noe vakkert å hvile øyet på og roe sinnet med når vi er ute og ferdes.
Hilsen fra ei som også har hagelupiner i sin hage - og som ikke har tenkt til å drepe de. :) Har rosa rugosa også, jeg - men tror ikke hele hagen blir bannlyst av den grunn. :) Tøft du tørr å ta opp tema. Anne Kari
SvarSlettHei, Anne Kari.
SvarSlettJa, la oss ta vare på lupinene. Direktoratet for naturforvaltning har formodentlig latt seg skremme av de store, ensidige lupinbedene i vegskråningene. I stedet for å gå i dialog med vegmyndighetene har de avsagt dødsdom over lupinene. Det er et "justismord".
Er blandt dem som er glad i lupiner, de trekker frem gode barndomsminner. I Sande i Vestfold kan man se dem i mange fargenyanser i hele enger - bare til å nyte den korte tiden de varer. For ikke å snakke om siste strekningen man kan se fra toget på den siste strekningen før Gardermoen; et syn for "lupinens venner".
SvarSlettLaila Nørve
Ja, de er flotte, men har visst skremt enkelte ettertrykkelig.
SvarSlettLupiner, rynkeroser (Rosa rugosa) og gullregn er fantastiske planter som ingen skal hindre meg i å dyrke. Heldigvis kan ikke myndighetene (ifølge forskriftene) intervenere private hager!
SvarSlett