Weigelabuskene er fine i år også

Foto: Kow d.e. 22062012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Slik så weigelabuskene ut for fem dager siden. Seinere har de fått enda flere blomster slik at blomstervellet er enda mer imponerende.

Weigelabuskene gjør et formidabelt helhetsinntrykk. I tillegg er enkelte greiner den rene kaskade av blomster.

Den enkelte blomst er både når det gjelder form og farge, en liten skjønnhetsåpenbaring.

Weigela fins i diverse variasjoner av rødt. Våre busker har blomster i ulike nyanser fra de nesten hvite, via ulike variasjoner av rosa til mørkere røde.


Jeg har vedgått det tidligere, og gjentar det gjerne, våre to weigelabusker er ikke plassert slik ekspertene mener at de burde være.
De står høyt, luftig og trekkfullt utsatt for sønnavind fra fjorden og for nordavind som sluses gjennom den passasjen som vegen danner gjennom landskapet mellom trær, hekker og hager.

Slik har de stått siden de kom til vår hage for omlag 25 år siden etter å ha blitt innkjøpt på utsalg på EPA i Sarpsborg.
Og slik står de ennå.
Noen vintre har vært harde.
Andre har vært mildere.
Men weigelabuskene har overlevd dem alle.
Ja, ikke bare overlevd.
Blomsterfloret er overveldende - sommer etter sommer.

Det er like spennende hver gang.
Om våren er buskene pjuskete med lange brune, tilsynelatende døde, ender på greinene.
Noen stusser jeg.
Andre lar jeg være.
Når man ser det sørgelige synet, tenker man: I år blir det vel ikke mange blomstene.
Men år etter år er vi blitt hyggelig overrasket.
Weigelabuskene blomstrer.
Og de blomstrer overdådig.

Hver enkelt blomst står ikke lenge.
Kronbladene begynner å drysse foruroligende tidlig.
Men det kommer stadig nye blomster.
Buskenes blomstringssesong blir derfor lang likevel.

Noe vi vet å sette pris på.
Vi beundrer buskene fra stuevinduene og fra verandaen og vi tar oss stadig en tur over plenen for å studere busker og blomster nærmere.
I løpet av blomstringsesongen gir disse to buskene ytterst på kanten av plenen, i den nesten aldri hvilende sommervinden fra fjorden, mange skjønnhetsopplevelser.
La oss håpe at de overlever kommende vintre på samme overlegne måte som hittil, og fortsetter å glede oss med sine kaskader av blomster når juni går over i juli.
Akkurat nå er de overveldende.