Klikk på bildet for
å se større versjon
Det er ikke mye igjen av blomkarsen. Snilene har forsynt seg grovt.
Vi har fine, frodige, riktblomstrende blomkarseplanter rundt omkring i hagen.
De fineste gror i bed og kryper bortover på bakken.
De har snilene tilsynelatende latt være i fred.
Men planta i urna på bildet har de snauspist.
Bortsett fra de tjukke hovedstenglene er alt borte.
Jeg har klipt ihjel et høyt antall iberiabrunsniler oppe i og rundt omkring denne urna i sommerens løp.
Men det er ikke bare iberiasnilene som har forsynt seg.
Også hagesnegler med hus på ryggen og små grå, grådige sniler som prøver å gå i ett med omgivelsene, har levd herrens glade dager på disse plantene før jeg har kommet med saksa og klipt dem i to, eller har plukket dem, kastet dem på bakken og tråkket på dem.
Morgen og kveld har jeg gått med saksa.
Likevel har sneglene og snilene altså rukket å spise blomkarseplanta tom for blomster og blad og tynnere stengler slik at den nå - før frosten tar siste rest - står igjen som en gulgrønn skulptur mot en stadig mer høstfarget bakgrunn.
Og slik skal den få stå til urna skal i hus.
Det er ikke lenge til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar