For et par dager siden kom fru dompap på besøk.
Maken var ikke å se.
Så - i går - dukket han opp.
Lenge satt han i furua utenfor kjøkkenvinduet og koste seg i sola slik at jeg kunne nyte synet av den vakre lille skapningen, før den forsvant ned på gangstien inntil veggen under vinduet, der jeg ikke kunne se den.
Der ligger det solsikkefrø som har falt fra fuglemateren som henger rett utenfor vinduet.
Det er bra at det blir ryddet opp.
Jeg håper bare at den vesle rødbrystede sjarmøren og hans vakre, men noe mer anonyme kone, passer seg for kattene - for dem er det mange av.
Massevis av fugler
Vi har flere foringsplasser i hagen.
Det har vært et rikt fugleliv på dem alle i hele vinter.
Vi forer med brødsmuler, solsikkefrø og annet frø på to fuglebrett, samt talgboller, talghjerte, tørre brødskiver i ramme med netting, solsikkefrø i ulike former for beholdere og kokosnøtter hengende rundt omkring i trærne.
Og to fuglenek.
Den ene av frøautomatene henger kloss innpå kjøkkenvinduet.
Det tok litt tid før fuglene ble fortrolige med den, men nå ikke bare henter de frø der.
Noen er til og med så modige at vi to som bor her - og barnebarn som er på besøk - kan studere fuglene på kloss hold mens de spiser rett utenfor vindusglasset.
De vanligste
I følge en oversikt som Norsk Ornitologisk Forening står bak, er kjøttmeis den vanligste fuglen i norske hager.
Blåmeisen følger hakk i hel.
Det bekreftes av de observasjonene vi selv har gjort.
Ellers er det mange andre arter her også.
Som f.eks.grønnfink og gulspurv i nekene.
Men gråspurv har vi nesten aldri besøk av.
Derimot er pilfinken en hyppig - og velkommen - gjest.
Er innrapporteringen av gråspurv og pilfinkforekomster til å stole på?
Vet folk forskjell?
Svarttrost
Svarttrosten spiser for det meste mark, snegler, edderkopper, insekter bær og frukt.
Slik føde finner den ikke mye av i norske snødekte hager om vinteren.
Likevel er det mange av dem som blir her i stedet for å reise sydover - som de i følge læreboka skal gjøre.
Vi har hatt tre-fire svarttrost på fuglebrettene i hele vinter.
De er der ennå og har altså klart seg - så langt.
Svarttrostene lever i en slags symbiose med skjærene.
Når skjærene på sin uvørne, grådige jakt etter mat har valset rundt på foringsbrettet slik at frø og brød har havnet på bakken, venter trostene til det er klar bane og så kommer de og rydder opp på bakken under foringsbrettet.
Selv om nebbet deres ikke er laget for det, spiser de altså brød og solsikkefrø.
Skjærer og ekorn
Skjærene er et kapittel for seg.
Det skal de også få.
Det samme skal ekornet som også jevnlig gleder oss med sine turnøvelser for å få tak i maten som henger i treet utenfor kjøkkenvinduet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar