Skjærene setter bo

Skjærene er travelt opptatt om dagen.
De skal både tømme foringsbrettene, gjemme maten de tar med seg så godt at de knapt finner den igjen selv, og sette bo.

Bygger nytt
Det er flere reir - både på vår tomt og i nabolaget.
Noen av skjærene bygger imidlertid nytt.
Kanskje fordi de gamle er opptatt - eller fordi de unge skjærene ikke er fornøyde med arkitekturen eller standarden.

Friske kvister
Skjærereir flest ser ikke ordentlige og striglete ut.
Jeg har derfor tenkt at skjærene ikke er så nøye på hva de bygger av, men rasker sammen det de kan finne.
Den oppfatningen er jeg parat til å revurdere.
Det er masse tørre kvister i furuene som kan ses fra vårt kjøkkenvindu.
Tørre kvister som er lette å få tak i og få med seg, er imidlertid ikke noe for "våre" skjærer.
De skal ha frisk ved.

Bjørk og Weigela
De går løs på naboens bjørk og vrikker og vrir og haler og drar til de har fått løs friske kvister.
I dag var det Weigela-buskene i vår hage som fikk unngjelde.
To skjærer slo seg ned der og gav seg ikke før de hadde fått brukket av to kvister som de var fornøyde med.
Så fløy de av gårde for å legge kvistene på plass i det nye hjemmet.

Fine fugler
Jeg liker skjærene.
De har fine fargesjatteringer og er fine å se på - og de er elegante i lufta.
Riktignok skiter de ned rekkverket på verandaen hvor de av en eller annen grunn slår seg ned, enda det er massevis av trær med fine greiner i passende dimensjoner å sitte på.
Dessuten roter de på foringsbrettet slik at brødrester og frø havner på bakken.
Men jeg er tilbøyelig til å bære over med dette.
De skaper liv i hagen.
Til og med skvatringen når kattene nærmer seg, finner jeg sjarmerende.
Det er nesten ikke måte på hva man kan tilgi og bære over med, når det kommer fra noen man liker.