Forblåst og kald gartner

Det må ryddes i staudebedet.
Optimistisk kledde jeg godt på meg, tok med hagesaks og noe å sitte på, og gikk ut for å klippe av og fjerne visne planterester fra forrige vekstsesong.
Det ble en kald fornøyelse.

9 grader meldte den elektroniske gradestokken, men den "sure", sterke vinden var kald.
Den gikk tvers igjennom klærne.
Det var derfor ikke så mye jeg fikk gjort, før jeg måtte gi opp og vende en rød og forblåst nese inn igjen.

Det er dumt at jeg ikke fikk ryddet i bedet, for i morgen blir det regn.
Sier meteorologene.
Fuktighet og høyere lufttemperatur får staudene til å vokse.
Når de grønne, nye skuddene er kommet, blir det vanskeligere å klippe ned de gamle planterestene uten å ødelegge de nye.

Dessuten hadde jeg håpet å få spadd opp og delt - altså forynget - flere av staudene.
Det gjelder spesielt blå Iris som har dannet store tuer som er døde i midten og bare blomstrer i ytterkant.
De tar mye plass.
Men også andre stauder, kan ha godt av å bli spadd opp og plantet på ny.
Eller rett og slett bli fjernet.

Noen av kuletistlene f.eks.
De er dekorative - både når de står i blomst og når blomstene er visnet og tørre.
Men de sprer seg ut over all kontroll og dukker opp på de mest upassende steder.
Dessuten er jeg redd for at de "stjeler" plass og næring fra peonene.
Som også formerer seg uten spesiell bistand fra familiens gartner.

Så staudebedet må ryddes.
Men det blir ikke i dag.
Det er det for hustrig og kaldt til.

Og ikke i morgen heller - antakelig.
Når dette skrives, er de første regndråpene kommet på vindusruta.
I morgen får vi derfor satse på innesysler.
Vi skal nok få tiden til å gå.
Men det er synd med staudebedet som vi så gjerne skulle ha ryddet opp i.
Vi får håpe at det ikke går som i fjor.
Da hadde tilveksten kommet altfor langt da vi endelig skulle gjøre jobben.
I år bør det bli handling.
Ikke bare planer og løst snakk.
Bare det ikke hadde vært så innmarig kaldt.