Skjæra leker kolibri

Kolibrien kan stå stille i lufta.
Det kan ikke skjæra.
Men det forhindrer ikke at den prøver.

Restemat
Fuglene finner nå mat andre steder, så jeg har tatt ned flere av de fuglematholderne som har hengt utenfor kjøkkenvinduet - bl.a. for å unngå fugleskitt på bringebærbuskene under.
En kokosnøtt og to delvis avspiste talgboller henger imidlertid igjen.
Både nøtta og talgbollene henger slik at de ikke kan nås fra greinene de henger på.
Skal man spise av dem, må man sitte på selve maten.

Kolibriteknikk
Det er skjæra for stor til.
Eller: Hun klarer det i alle fall ikke.
Men hun har lyst på talgbollene.
Nå har hun pønsket ut en alternativ angrepsmåte.
Som et skudd kommer hun flygende og hakker hurtig biter av talgbollene mens hun prøver å stå stille i lufta som en kolibri for å få med seg mest mulig.
Det demonstrerer en fascinerende forakt for tyngdekraften og er vitnemål om imponerende pågangsmot og optimisme.

Vel unt
Forsøkene er ikke uten suksess.
Talgbollene blir mindre for hvert besøk.
Og mat og påfyll av kalorier trenger den flygende jegeren for å kompensere for forbrenningen som følger av anstrengelsene.
Om det ernæringsmessig er noe å tjene på disse kraftkrevende framstøtene, kan derfor diskuteres.
Men underholdende er de.
Og skjæra får mosjon og holder seg i form.
Nå er andre fugler på besøk der også, selvfølgelig, men jeg tror skjæra forsyner seg med brorparten.
Det er den vel unt.
Og ikke urimelig betaling for underholdende flygeoppvisning og kolibristunt like utenfor glassruta.