Margeritt, lobelia og bacopa på plass

Foto: Kow d.e. 21052013 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Fargerik spansk margeritt og bacopa med hvite blomster står bra til hverandre. Når de blå lobeliane som foreløpig skjuler seg beskjedent bak bacopaen, vokser til og blomstrer, blir samplantingen enda finere.

Langs kanten av den skiferbelagte terassen ved inngangsdøra står det to litt store urner i brunt leirgods.
Der har vi som regel spansk margeritt, lobelia - og bacopa.
Bacopaen er kommet til de seneste årene.
Den blomstrer rikt - og tåler det meste.

Tradisjon
Fargen på margerittene har variert.
Noen år var de hvite.
De senere årene har vi brukt fargede.
De "står bra" til den mørkbeisede husveggen - og til den hvite bacopaen som i sin tur skaper en fin kontrast til de blå lobeliaene som vokser fram og som - som regel - blomstrer rikt ut over sommeren og høsten.
Urnene ved inngangen er blitt en tradisjon.
Det passer oss bra.
Hagen bør gi rom for en ballansert blanding av tradisjon og variasjon.

Sniler
Rådyrene er plagsomme gjester i hagen.
De snaugnager eller småspiser på mye av det vi planter.
Urnene ved inngangen har imidlertid fått stå i fred.
Der er det snilene som gjør ugagn.
Ikke bare de anerkjent glupske brunsnilene, men også de mindre hagesnilene med hus på ryggen.
De ligger ubeskjedent oppe i og på undersiden av lobeliaplantene og spiser for harde livet.
Hver dag plukker jeg sniler som jeg tråkker på.
Likevel rekker de å gjøre stor skade.
Og tilstrømmingen av nye, glupske eksemplarer ser ut til å være ustanselig.
Myten om at det bare er de brune innvandrede snilene som anretter skade, mens de mer "hjemlige" er til mer nytte enn ulempe, skal man ikke høre på.
I alle fall ikke hvis man ikke vil ha spist opp det man planter ut.