Sommerfuglbusken frosset?

Foto: Kow d.e. 12052013 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Sommerfuglbuskens stammer og greiner ser faretruende tørre og døde ut. Har rota greid seg?

Sommerfuglbusken (buddleia) eller høstfivreldbusk, som den også kalles, er nærmest for en staude å regne på våre kanter.
Det er sjelden at stammer og greiner klarer seg uskadde gjennom vinteren.
Men heldigvis kommer det som regel nye skudd fra rota.
Etter som blomstene kommer på årets skudd, blir det likevel som regel store vakre, rødfiolette blomster som vi - og sommerfuglene - kan glede oss over.

God tilvekst
I fjor derimot var det liv i så å si hver eneste stamme fra året før.
Busken fikk derfor en uvanlig stor tilvekst og begynte å likne ... ja, en busk.
I år ser det imidlertid ut til at den vender tilbake til staudestadiet igjen.
Jeg har brukket av og klipt litt her og der, og alt tyder på at det som vokste til i forfjor og i fjor, er frosset i løpet av vinteren.
Jeg har likevel ventet med den radikale beskjæringen.
Det er fortsatt kjølig, og mange trær ser ut til å nøle.
Stammer og greiner får derfor en drøy uke til på seg.
Har ikke nye skudd vist seg da, blir busken klipt helt ned.

Rota død?
Nå er det jo ikke sikkert at rota har klart seg heller, selvfølgelig.
Foreløpig er det ingen nye skudd å se helt nede ved bakken heller.
Planta er da også plassert på stedet mot bedre vitende.
Vokseplassen må være godt beskyttet mot kulde og vind, sier hagelitteraturen.
Hos oss står den midt i trekken fra fjorden.
For om mulig å bøte litt på ulempene ved den uheldige plasseringen har jeg latt gresset og markjordbærplantene som omgir rota, stå - foreløpig.
Tanken er at de skal gi planta litt lunende ly for den kalde vinden som feier inn over den øverste plenen der den står, og skaper et tilnærmet "polarklima" der våren skulle ha overtatt for lenge siden.
Det vil være dobbelt synd om planta er "gått ut" som det heter.
Synd for oss - og synd for sommerfuglene som har trukket til busken og fylt hagen med flygende skjønnhet til glede for oss som har benyttet sitteplassen like ved.
Vi krysser fingrene.
Men håpet er ikke stort.