Humle på bakken

Foto: Kow d.e. 12062013 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Humle er en klatreplante, men denne prøver seg som markdekker. Nå skal den hjelpes oppover, men hvordan går det?

Humle (humulus lupulus) er en klatreplante.
To humleplanter har klatret i vår hage i flere år.
I år prøver den største av dem seg som markdekker.


Oppover og bortover
Humle er en plante med livs- og vekstkraft.
Den visner ned til rota hver høst.
I løpet av sommersesongen vokser den seg imidlertid mange meter lang.
Vi har to planter som skal klatre oppover på hver sin av to stolper som på toppen bærer horisontale bord som de kan klatre bortover i.
Med litt hjelp finner de som regel vegen både oppover og bortover.

På avveger
Får de holde på alene, tar de imidlertid alle andre veger.
De klatrer i rips- og solbærbuskene, i dvergfuruene på tomtegrensen og ikke minst i svarthylltreet som står halvannen á to meter fra den største planta.
I svarthylltreet slynger den seg manger ganger rundt greinene, og når den er kommet til topps, vokser den trøstig videre ut i løse lufta hvor flere humlelianer filtrer seg sammen og strekker seg en meter eller to ut i løse lufta før den bøyer toppen nedover og fortsetter klatringen i svarthylltreet.

Stenger
I år har den største av plantene imidlertid valgt en annen variant.
Etter først å ha klatret i "klatrestativet" den har fått tildelt, har den sluppet taket og lagt seg til på bakken der den vokser i veg og legger beslag på det som skulle være sti og gangveg til blomsterbed, til kjærlighetsurt og mynte, og til bjørnebær, solbær og rips.

"Sprø"
Der humleplanta har lagt seg, kan den ikke ligge.
Men hvordan skal vi få den tilbake i klatreposisjon?
Humle tilhører hampfamilien.
Tørre greiner er "seige", fiberrike og sterke som tau.
Friske skudd og stengler - eller lianer - er imidlertid "sprø" og knekker ved den minste berøring.
Det meste av årets tilvekst vil nok derfor med all sannsynlighet brekke av før vi får planta festet rundt stolpen hvor den kan klatre og oppføre seg slik humpleplanter skal gjøre.

Tåler det meste
Trolig tar ikke planta skade av mishandlingen som forestår.
Kjenner jeg den rett - og jeg har jo en viss erfaring med disse plantene etter hvert - tåler den sterk nedskjæring selv midt i sesongen.
Antakelig vokser den bare videre fra rota og fra avkuttede stengler.
Det skal bli spennende å se hvor lang - eller høy - den blir etter det som uten tvil må bli en ganske hardhendt behandling.
Humulus lupus gir ikke tapt i første omgang.

Svir og klør
Men det gjør ikke jeg heller.
Så nå er det bare å gå i gang.
Jeg gleder meg ikke, for humle er ikke udelt hyggelig å ha med å gjøre.
Nærkontakt etterlater både svie og kløe.
Men nå kan ikke jobben utsettes lenger.
Kløe og svie eller ikke.
Nå skal den markdekkende humlen klatre.
Slik den er skapt til å gjøre.
Og slik at det blir orden og framkommelighet i hagen.
Så nå er det bare å tilbakelegge "dørstokkmila" og komme seg ut i hagen.