Lupiner er ikke ugress

Foto: Kow d.e. 12062013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Lupiner er fine planter med vakre blomster. Øverst: Lupinene tar seg godt ut i staudebedet. Nederst: Lupinens knopper er en pryd for øyet - og for enhver hage.

Jeg liker lupiner.
Og jeg fjerner dem ikke fra hagen fordi om noen "forståsegpåere" har fått for seg at de er en trussel mot genuin norsk vegetasjon.

For mange langs vegene
Vi var nettopp en tur i Sverige.
Hele vegen langs E6 gjennom Østfold var det store rabatter med lupiner i vegskråningene.
Lupinene har en meget velutviklet evne til å spre sine spirevillige frø.
Beplantningene langs hovedvegene kan derfor bli litt voldsomme.
Om de begrenses, vil det nok ikke skade.

Urimelig konklusjon
Men man ikke ut fra denne situasjonen som er skapt av ubetenksomme lupinentusiaster som har villet pryde rabattene langs våre motorveger, trekke den konklusjon at enhver lupin er en fare for genuint norske planter.
For det første: Hva er genuint norske planter?
De har vel en gang innvandret alle sammen?
Og for det andre: Hadde lupinene vært en slik trusel som noen vil ha det til, ville norsk innmark og utmark vært fulle av lupiner for lenge siden.
Når fant du sist en lupin i skogen?

Husmannens prydplante
Før lå husmannsplassene tett i tett ved jordlapper og i skogen.
Hadde husmannsfamilien litt jord til eget bruk, og krefter og tid til overs slik de kunne bruke den, dyrket de sikkert mest nytteplanter.
Men hadde de tid og sans for prydplanter, var det nok fagerfredløs - og lupiner.
Disse plantene finner seg til rette nesten over alt og sprer seg villig begge to.
De er ikke eksklusive og fornemme.
Men hadde de vært så balstyrige og vanskelige å kontrollere som ryktet vil ha det til, skulle skogen i dag vært full av lupiner - for de sprer seg ved hjelp av frø.

Et annet slag?
Jeg snakket med en ansatt ved universitetet på Ås om dette.
Hun mente at dagens lupiner var av et annet og langt mer "aggressivt" slag enn lupinene som husmennene hadde.
Hva hun bygde denne formodningen på, var det ikke mulig å få svar på.
Det ble med påstanden.
Jeg er ingen ekspert, men tror at hun - og de andre lupinmotstanderne - tar feil.
La oss holde de foredlede lupinene som er dyrket fram på Ås, utenfor.
De vet jeg ikke nok om.
Den vanlige, tradisjonsbærende blå, rosa eller hvite hagelupinen som pryder private hager, vet vi imidlertid tilstrekkelig om.
Den sprer seg lett ved særdeles spirevillige frø, men er ikke vanskelig å begrense.
Den kan lukes vekk.
Og klipper man av og destruerer avblomstrede stilker som er i ferd med å utvikle frø - eller plukker av frøene på stilken under blomstene etter hvert - har man god kontroll.

La dem råtne
Ved gropa der vi kan levere hageavfall, står det et skilt med advarsel mot hagerømlinger.
Greit nok - men trolig overflødig.
Det oppmalte hageavfallet formuldes ved så høy temperatur at frø og rotdeler neppe overlever.
Men man er helt sikker på ikke å bidra til spredning av uønskede arter, hvis man lar frø og røtter råtne hjemme.
Legges de i en svart sekk sammen med blader eller annet grønt, tar det ikke lang tid før innholdet er omdannet til svart sørpe som ikke har spirekraft.
Da kan de legges i komposten - enten hjemme, eller på kommunens hageavfallsplass.
Som man forstår: Lupin er ikke en plante som det er umulig å holde styr på.
Det krever bare litt omtanke - som alt annet hagearbeid.