Rørte rips

Foto: Kow d.e. 28072013 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Rørte rips - nam, nam.

Jeg elsker rørte rips.
Gjerne med vaniljesaus.
Men fløtemelk kan også gå an - selv om den skulle skille seg.

Nåja, elsker er kanskje sterkt sagt, men jeg liker rørte rips svært godt.
Og: Man må nyte hagens produkter.
Ripsen for eksempel.
Og man trenger ikke vente til alle er modne.
Straks mange nok er røde, plukker vi til to rikelige porsjoner som vi lager rørte rips av og spiser som dessert.

Rips må sukres godt hvis de skal nytes som dessert.
Ved hjelp av fornuftig kosthold, slanking og tabletter er jeg i følge de medisinske bulletinene blitt kvitt min diabetes 2, men jeg ønsker ikke å få den tilbake, så jeg er forsiktig med sukker.
Jeg bruker heller kunstig søtstoff - eller "plastikksukker" som husets frue respektløst kaller det hvite, søte, fabrikkframstilte pulveret.

Men i rørte rips må jeg ha sukker.
Da skeier jeg ut og håper at Metformin-tablettene holder blodsukkeret i balanse.
Det er ikke ofte utskeielsene forekommer.
Et par ganger i løpet av sommeren - på det meste.
For når bærpresseriet på Askim tar i mot bær, leverer vi ripsen der.
På Askim blir bærene til - dessverre altfor sukkerholdig - saft og gelé.
Og da er det ikke mer igjen til rørte rips.
Eller til fuglene som stadig forsyner seg.

Det er slik folk vil ha det.
Så mye sukker som mulig.
Derfor forsvant de lettsukrede produktene igjen.
Så nå må vi som ikke skal ha så mye av det søte, ta til takke med det som fins.
Markedet - dvs. kundene - bestemmer.
Og kundene vet ikke alltid sitt eget - for ikke å snakke om barnas - beste.

Men altså: Når det gjelder rørte rips, skeier også jeg ut.
Én gang eller to i året.
Det regner jeg med at jeg tåler.
Rørte rips må ha sukker.
Nam, nam.