Stikkelsbær - uvennlig, men godt og sunt

Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Sunne, søte og gode og lette å plukke - hvis du tåler noen stikk.

En relativt liten buske gav så mye bær.

Av bærene lagde vi, fra venstre: 1 glass syltetøy, 7 glass gelé og stikkelsbærgrøt. To dype tallerkener med grøt ble spist før bildet ble tatt. NB: Alle glass er gjenbrukt!

Jeg våger en påstand: Stikkelsbær er et sørgelig nedvurdert og forsømt bær i villahagene og på våre kjøkken.
Før i tiden hadde enhver hageeier med respekt for seg selv, et par busker med stikkelsbær.

Nå fins de så å si ikke lenger.

Stikker

Hva årsaken er, kan man lure på.

For stikkelsbær er en både sunne og velsmakende.

Men buskene stikker.

Stikkelsbær er derfor kanskje ikke noe for pyser.

Som ikke gidder å plukke bær.

Og i hvertfall ikke vil ha noe med stikkende stikkelsbærbusker å gjøre.

Andre grunner kan jeg vanskelig tenke meg.

Sunt og godt

For stikkelsbærene er, som sagt, både sunne og gode.

Hvis man venter til de er modne, er de gode å spise rett fra busken, og de gir godt syltetøy, god gelé - og god grøt.

Stikkelsbær er rike på C-vitamin og inneholder vitamin B6.

Folk spiser for lite fiber.

Stikkelsbær gir kostfiber som bedrer fordøyelsen.

C-vitaminene bidrar til opptak av jern fra maten, fremmer dannelsen av bindevev og fungerer dessuten som antioksidanter.

Sammen med andre antioksidanter som fins i stikkelsbær, forebygger de kreft og hjertesykdommer.

Vitamin B6 bidrar bl.a. til omsetningen av proteiner i kroppen.

Så la stikkelsbærbuskene stå i hagen, plukk bærene og spis sunt.

Nye busker

Selv om stikkelsbær er større og ikke vokser i klaser, er bæret i slekt med rips og solbær. 

Det fins mange slags stikkelsbær: Røde, gule eller grønne, små og store, runde eller avlange, glatte eller hårete - og mer og mindre søte.

På eldre busker kan bærene være skjemt av flekker og skurv.

Hvis buskene dine er forfalt i tidens løp, kan du - slik du også kan med rips og solbær - lage deg nye busker ved avlegging.

Legg en grein på bakken, sett noe tungt på den slik at den holder seg nede, fyll jord over et stykke innpå greinen, og den slår med all sannsynlighet rot.

Når den har slått rot, kan du klippe den fra morbusken, og du har snart en ny buske.

Eller du kan kjøpe en ny sort i hagesenteret, selvfølgelig.

Gelé m.m.

Selv om vi bruker bærene til gelé og syltetøy, venter vi med å plukke dem til de fleste bærene er modne.

Det gir naturlig søtere produkter.

Blandingen av modne og halvmodne bær inneholder nok pektin til at geléen og syltetøyet blir stivt ved hjelp av litt Certo eller Atamon eller litt gelatinpulver.

Om lag halvparten av våre bær ble kokt med litt mer vann enn vi ville brukt hvis vi bare skulle lage syltetøy.

Den overskytende safta ble skilt fra, blandet med ikke altfor mye gelatinpulver og satt kaldt for å bli stivt.

Bærrestene ble det laget syltetøy av.

Den andre halvdelen av bærene lagde vi grøt av.

God, sunn grøt som med melk - eller fløtemelk - fungerer utmerket som dessert til så å si alle slags hovedretter.

Eller som et eget lite kosemåltid om kvelden.