30 år i huset i skogkanten

Foto: Kow d.e. 26092013 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

I år er det 30 år siden vi flyttet inn. Mye har skjedd på de årene - både på vår egen tomt og på naboeiendommene.

Vi bor i det brunbeisede huset i bakgrunnen.
Sett fra denne synsvinkelen ser det ut som om vi bor i svarteste skogen.
Men det gjør vi ikke.
Men det er mange trær rundt oss.

30 år
Vi bygde i 1982 og flyttet inn i 83.
Da var det ingen vegetasjon på nabotomtene som var gjort klare for bygging.
Trærne på skogdelen av vår tomt stod der, men de fleste var små.
Nå er de store, og noen av dem har vi måttet felle.
Med tungt hjerte, men det har ikke vært til å unngå - av hensyn til naboene og delvis av hensyn til oss selv, eller rettere sagt av hensyn til huset som ikke har godt av alt for nærgående trær.

Utsikt til sjøen
Vi har utsikt til sjøen.
Det har noen av naboene også - hvis vi som bor foran dem holder vegetasjonen nede.
Sjøutsikt er en trivselsfaktor som gir livskvalitet.
Vi forsøker derfor å holde vår egen vegetasjon så lav at den ikke fratar noen utsikten eller sjenerer på annen måte.
Står de i vegen, må trærne vike.
Vår egen utsikt blir dessverre stadig mindre fordi noen lar de trærne som var små - eller ikke engang plantet for 30 år siden - vokse uhemmet.

Utveksling av planter
Mikromiljøet endrer seg med årene.
Der hvor det for tre tiår siden var åpent og trekkfullt, men lyst, er det nå vegetasjon som tar av for vinden og danner lune litt mørkere voksesteder som gjør det mulig å dyrke planter som fordrer annet klima og andre vekstforhold enn i "nybyggertiden".
Dessuten får vi stadig vekk nye planter - både blomster og ugress, busker og trær.
Noen sprer frøene sine fra nabohagene ved egen hjelp, og noen får hjelp av fuglene.
En del av dette tar vi vare på.
Slik endrer hagens innhold stadig karakter.

Hageglede og mosjon
Nå er familiens gartner 76 år.
Mange av de jevngamle opprinnelige naboene har flyttet i leilighet.
Vi har "holdt ut".
Hagearbeidet gir fortsatt betydelig glede - selv om det blir stadig vanskeligere å få gjort alt som bør gjøres.
I tillegg til hagegleden gir hagearbeidet mosjon.
Man blir ikke sittende foran TV-en og forfalle.

Holder på
Gartnerens mor holdt det gående i hagen til hun var sånn cirka 95 år.
Så vi får se.
Før eller siden tar det slutt.
Men foreløpig foretrekker jeg ikke å tenke på det.
Nå står vinteren for døra.
Om jeg kan gå i gang igjen neste vår, vil vise seg.
Den tid den glede - eller sorg.