Skjærene bygger fortsatt

Foto: Kow d.e. 19032014 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

"Gå først, du." Av erfaring vet skjærene at det er mat å finne på foringsbrettet, men det gjelder å være forsiktig. En vet aldri hva menneskene kan finne på. Men den som intet våger intet vinner. Og her er det mye å vinne.

Hva er den på jakt etter? Mens de andre hentet mat på foringsbrettet og fløy av gårde med, stod denne skjæra på plenen og hakket og hakket. Hva var det som var så interessant der?

Det må være et større byggeprosjekt skjærene har på gang.
Det var flere uker siden de begynte å samle kvist, og de holder på ennå.

Kaprifolium i skjærereiret
Skjærene henter byggemateriale fra bjørka til naboen - og fra våre prydbusker.
Skjærsminbusken på den øvre plenen er ofte besøkt.
Det samme er trærne på skogdelen av tomta.
For et par dager siden så jeg ei skjære som satt i kaprifoliumbusken og strevde med å få løs en ganske stor kvist.
Det var åpenbart frisk ved som gjorde motstand, men til slutt måtte kvisten gi etter, og skjære fløy av gårde
med sitt bytte.
Forhåpentlig tar verken foreldrene eller skjæreungene som klekkes ut etter hvert, skade av kaprifoliumveden som ikke er kjent for å være særlig sunn.
Bærene er i alle fall giftige.
Og altså treverket også - så vidt jeg vet.
Men kanskje ikke for skjærer?

Hakket i naboens plen
Forleden dag satt jeg og så på en skjære som hakket i naboens plen.
Den hakket løs store tuster med gress.
Jeg tenkte at den kanskje skulle ha det tørre gresset som foringsmateriale i reiret, men den kastet gresset rundt seg, og tok det ikke med seg da den lettet og fløy bort med noen av stammefrendene i flokken.
Ren lysthakking så det ut til.

Hakket i vår plen
Også på vår plen satt en skjære forleden og hakket og hakket.
De andre forsynte seg av maten på foringsbrettet, fylte nebbet og vel så det, og fløy avgårde med fangsten.
Skjæra på plenen brydde seg ikke om maten på brettet, men fortsatte å hakke uten at vi kunne se at den fikk noe igjen for det.
Den spiste i alle fall ikke.
Og ikke fløy den avgårde med noe.
Merkelig.
Hva driver disse frenetisk hakkende skjærene med?

Hår til isolasjon
Jeg er kortklipt.
5 millimeter over det hele - dvs. der hvor det er hår å klippe.
Det er min kone som klipper meg.
På denne tiden av året legger vi det avklipte håret ute, slik at fuglene kan bruke det i reiret.
Hvis de skulle ønske det.
Om småfuglene tør ha menneskehår så tett innpå seg, er kanskje tvilsomt.
Men skjærene er neppe redde.
Og skulle håret bli liggende ubrukt, er ingen større skade skjedd.
Det dreier seg ikke om så store mengdene - lenger.