Skjærene bygger

Skjærene har vært meget aktive rundt foringsstedene i hagen i vinter.
Nå har de åpenbart fått annet å tenke på.

Det begynte med at to skjærer "slo seg ned" hos oss for noen år siden.
Vi har ingen kjennetegn på dem, så vi kan ikke med sikkerhet si at det dreier seg om de to samme skjærene som har vært her i flere år, men sannsynligheten taler for det.
Det virker som om de har vært her hele tiden - sommer som vinter.

Etter som tiden har gått, er de blitt flere.
Ikke ved tilflytting, men ved at de opprinnelige har fått unger som i sin tur har fått unger.
Nå er de ti.

Mens de i vinter har vært opptatt med å spise og med å terge kattene i nabolaget, samler de nå kvist og kvas og andre bygningsmaterialer til reir.
Om alle bygger, eller om de som har reir fra før, bruker disse, er vanskelig å si.
Men flere er fullt opptatt med å hente det de trenger.
Det kan vi si med sikkerhet.
Ikke fordi vi kjenner dem fra hverandre, men fordi vi ser flere av dem på én gang.

Det er ikke bare småtterier de plukker opp og flyr avgårde med.
Optimismen er stor.
Og balanseevnen og styrken imponerende.
Men noen ganger forløfter de seg og må gi opp og velge noe mindre og lettere flyttbart.

Mange misliker skjærene - fordi de skiter, fordi de skremmer mindre fugler bort fra foringsbrettene - og fordi de forstyrrer ved å skvatre høyt og vedvarende når de føler seg truet.
Eller når de morer seg med å terge kattene.
Noen ganger lokker de kattene opp i trærne, og når de først har dem der på svaiende greiner, flyr de skvatrende tett inntil katten som har mer enn nok med å holde seg fast og ikke får satt en stopper for den flygende plageånden og omdannet den til jaktbytte som katta kan sette klør og tenner i.

Kråkefuglene er intelligente og lærenemme.
De kan tydeligvis resonnere, og de lærer av erfaring.
Det gjelder også skjærene.
Som dessuten tar seg godt ut i hvitt og svart med sjatteringer i grønt.
Jeg liker skjærene.

Selvfølgelig skiter de hos oss også.
På vinduene, på verandaen, på utelampene, på markisen og på hagemøblene - kort sagt over alt hvor de kommer til.
Men det har vi vist overbærenhet med.

Hittil er de som sagt, blitt ti.
Det skal bli interessant å se hvor mange de er til høsten.
Ti skjærer kan bety fem par.
Og fem par kan bety mange unger.

Vi kan få en ganske stor lokal bestand etter hvert.
Men blir de for mange, får vi håpe at noen flytter ut og velsigner noen andre med sitt nærvær.
Skogen er forøvrig ikke så langt unna.
Der kan "befolkningsoverskuddet" slå seg ned.

Men den tid den sorg.
Foreløpig bygger skjærene bo.
Så får vi se hvor mange skjærebarn vi får besøk av etter hvert.