Rik bjørnebæravling

Foto: Kow d.e. 07072014 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Slik så bjørnebærene ut tidlig i juli. Nå er de plukket og syltet, frosset ned eller spist.

Modne bjørnebær ser innbydende ut. Venter man med å spise dem til de er myke - dvs. ordentlig modne - er de søte og gode. Er de derimot harde, er de sure selv om de har fin farge og ser modne ut.

I fjor trodde jeg at den harde vinteren og barfrosten hadde tatt knekken på bjørnebærene.
Buskene så ikke bra ut - mange greiner var døde, og måtte klippes bort.
Og avlingen var minimal.

I år har bjørnebærbuskene tatt sitt monn igjen.
Buskene har vært frodige med god tilvekst - og båret masser av kart som er blitt til store, blåsvarte, myke, søte bær.
Mange liter er blitt til syltetøy.
Noen er frosset ned hele.
Noen er blitt til bjørnebærgrøt.
Og en god del har havnet i magen - på barnebarn og på familiens "gartner".

Et vanlig problem er at mange av bjørnebærkartene ikke rekker å bli modne før frosten kommer.
I år er det ikke slik.
Nå er så å si alle bærene modne og plukket.
Bare et og annet kart her og der henger igjen.
Fortsetter det fine høstværet, blir de sikkert modne de også.

Den opprinnelige bjørnebærbusken som vi plantet, var uten torner.
Noen få greiner er fortsatt uten torner, men de aller fleste nye årsskuddene er rotskudd som kommer nedenfor podestedet.
Disse greinene har "illsinte" torner som river opp hendene og ødelegger klærne hvis man ikke er forsiktig.

Både "edle" og "ikke-edle" kvister bærer like rikelig, og bærene er like store og velsmakende på begge.
Vi lar derfor de tornete greinene være i fred for beskjæringssaksa.
Noen stikk her og der er til å leve med når utbyttet er så rikelig og smakfullt.