Kaier i neket

 

Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e. 

Først kom det en enslig kaie, men kaia er en flokkfugl så det varte ikke lenge før det kom flere.

Kaiene lever i parforhold. Kanskje var det partneren som sluttet seg til når kaie nummer en hadde konstatert at det ikke medførte umiddelbar fare å innta foringsplassen.

 

Men så kom det en hel flokk. Mange flere enn de som kom med på bildet. En stund så det ut som om hele kaiekolonien hadde slått seg ned i vår hage.

Kaie (Corvus monedula) er en morsom liten kråkefugl.
Den er ofte å se i området hvor vi bor, men har aldri vært å se i vår hage - uten at jeg dermed vil ha sagt at den aldri har vært der.
Før vi satte opp juleneket før jul.
Da kom kaiene i flokk og følge.

Det er mange skjærer som holder til hos oss.
En og annen kråke titter også innom, men det er heller sjelden.
Også nøtteskrika besøker foringsstedene i hagen.
Det hender til og med at den henger i fuglematen i treet rett utenfor kjøkkenvinduet.
Det er flott å ha det fargerike fuglen på så kloss hold.

Kaier har vi imidlertid ikke sett i hagen tidligere.
Merkelig nok forresten for det er mange av dem i området.
Men da vi satte opp juleneket, var de plutselig der.
Og velkommen var de - selv om de forsynte seg grovt av den maten som egentlig var beregnet på gulspurv og dompap.

Skjærene regner maten i hagen som sin.
De forsyner seg av brød, talgboller, peanøtter - og av frø og korn.
Også i fuglenekene søker de etter noe å spise.

Skjæra er en relativt stor kråkefugl.
Kaia er lita.
Men da kaiene kom, trakk skjærene unna.
De satt tause i naboens furubusker og ventet på at kaiene skulle bli ferdig.

Kaia er m.a.o. tilsynelatende en liten tøffing som til og med holder grådige skjærer i sjakk.
I vår hage er de mer enn velkomne.
Etter at det ble dårlig med frø i nekene, har vi imidlertid ikke sett dem.
Egentlig rart for kråkefugler spiser jo det meste, og vi har mye mat av mange slag å by på.
Så kaiene kan bare komme.

Maleriske vinterdager

Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.

 

Dramatisk vinterhimmel over Oslofjorden fotografert fra verandaen i Skorkebergåsen 13 Drøbak. Kom ikke og si at vinteren er mørk og fargeløs.

 



Været kan ikke bestemme seg: Skal det være vinter eller skal det ikke?

Den ene dagen snør det og stormer det slik at vegene blir uframkommelige og bilene står på rekke og rad i grøftekantene.

Neste dag regner det, og snøen forsvinner like raskt som den kom.

Akkurat nå skinner sola, og gradestokken hevder at det er 2,3 plussgrader i skyggen på nordsiden av huset.

I solveggen er det sikkert et tosifret antall plussgrader.

Altså en flott vinterdag.

Men dessverre er det altfor glatt til at en gammel mann våger seg ut.

Å gå tur er det ikke snakk om.

Hosten vil heller ikke gi seg, så alt i alt er det tryggest å være inne selv om sola skinner og temperaturen ikke er avskrekkende.

Nå skal jeg gå på kjøkkenet og lage grønnsaksuppe med biter av julepølse i.

Forhåpentlig hjelper det for en sår hals. 





Jula kastet ut, og våren i anmarsj



 

Foto; enerett Kay Olav Winther d.e.

 

Det kunstige juletreet var slett ikke ueffent, men nå har 13.-dags-Knut vært hos oss og kastet jula ut, så nå er treet pakket bort til neste jul.

 

Knut har vært her.

På trettendagen kastet han jula ut hos oss.

I dag jeg jeg tatt ned "adventsbelysningen" ute.

Nå går det mot vår og hagetid.

 

Ingen rododendronmat

Barnålene fra juletreet strør vi som regel rundt røttene på rododendronbuskene.

I år var det ingen barnåler.

Vi hadde kunstig juletre.

Et pent, naturvennlig og nesten naturtro tre som ikke forårsaket allergi, og som ikke drysset.

Problemet er at det krever lagringsplass - i 11,5 måneder.

Ganske urasjonelt, spør du meg.

 

Plussgrader

I dag er det 3-4 plussgrader hos oss.

I går var vi også på pluss-siden.

Begge dager hadde vi gløtt av sol, men i natt regnet det - og blåste kraftig.

Søppeldunken lå ute i innkjøringen.

Barnebarna venter på skikkelig vintervær, men selv må jeg innrømme at vinteren blir lettere å komme igjennom når gradene holder seg på plussiden.

Snø og kulde - og holke! - kan det forresten ennå bli.

 

Vintersøvn

Ennå ser plantene i hagen ut til å nyte vintersøvnen.

Fortsetter mildværet, tror de kanskje at våren er kommet.

Vi får håpe at de ikke forhaster seg og begynner å spire og gro slik at de blir ødelagt av kuldeperioder som vinteren måtte ha på lur.

Forhåpentlig trives ikke sneglene altfor godt i mildværet.

 

Ikke plast i hagen

Et par rom samt "vedskjulet" i underetasjen er "fulle" av planter som overvintrer.

Noen fikk seg et kuldesjokk før de kom i hus.

De ser ikke ut til å ha det så bra.

De fleste ser likevel ut til å være i rute.

Det er betryggende.

Selv om vi har gått over til plastikkjuletre, vil vi ikke ha plastikkplanter i hagen.

Det gjelder derfor å stelle pent med overvintrerne slik at man slipper å begynne helt fra begynnelsen når våren kommer.