Kaier i neket

 

Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e. 

Først kom det en enslig kaie, men kaia er en flokkfugl så det varte ikke lenge før det kom flere.

Kaiene lever i parforhold. Kanskje var det partneren som sluttet seg til når kaie nummer en hadde konstatert at det ikke medførte umiddelbar fare å innta foringsplassen.

 

Men så kom det en hel flokk. Mange flere enn de som kom med på bildet. En stund så det ut som om hele kaiekolonien hadde slått seg ned i vår hage.

Kaie (Corvus monedula) er en morsom liten kråkefugl.
Den er ofte å se i området hvor vi bor, men har aldri vært å se i vår hage - uten at jeg dermed vil ha sagt at den aldri har vært der.
Før vi satte opp juleneket før jul.
Da kom kaiene i flokk og følge.

Det er mange skjærer som holder til hos oss.
En og annen kråke titter også innom, men det er heller sjelden.
Også nøtteskrika besøker foringsstedene i hagen.
Det hender til og med at den henger i fuglematen i treet rett utenfor kjøkkenvinduet.
Det er flott å ha det fargerike fuglen på så kloss hold.

Kaier har vi imidlertid ikke sett i hagen tidligere.
Merkelig nok forresten for det er mange av dem i området.
Men da vi satte opp juleneket, var de plutselig der.
Og velkommen var de - selv om de forsynte seg grovt av den maten som egentlig var beregnet på gulspurv og dompap.

Skjærene regner maten i hagen som sin.
De forsyner seg av brød, talgboller, peanøtter - og av frø og korn.
Også i fuglenekene søker de etter noe å spise.

Skjæra er en relativt stor kråkefugl.
Kaia er lita.
Men da kaiene kom, trakk skjærene unna.
De satt tause i naboens furubusker og ventet på at kaiene skulle bli ferdig.

Kaia er m.a.o. tilsynelatende en liten tøffing som til og med holder grådige skjærer i sjakk.
I vår hage er de mer enn velkomne.
Etter at det ble dårlig med frø i nekene, har vi imidlertid ikke sett dem.
Egentlig rart for kråkefugler spiser jo det meste, og vi har mye mat av mange slag å by på.
Så kaiene kan bare komme.