Det KAN fryse is i plussgrader!

Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.

Det kan fryse is i varmegrader, slår Storm og TV2 fast. Forklaringen finner du nedenfor.

For å få rede på hvordan det kunne være is på vasspytten på toppen av vedlageret, men flere plussgrader i lufta, sendte jeg blogginnlegget foran til Meteorologisk institutt og til Storm/TV2.
Jeg fikk svar fra begge.

"Ikke i plussgrader..."
Klimavakten hos Meteorologisk Institutt takker for et interessant spørsmål og slår fast at vann ikke fryser ved plussgrader. Det må ha vart minusgrader i vannpytten.
Det er riktig nok, men hvordan kan det være minusgrader i vasspytten, men flere plussgrader rundt omkring?
Klimavakten forklarer fenomenet slik:
Våre målinger viser at selv om det var plussgrader for det meste, så var det noen steder som hadde minusgrader om natten. Vakten legger ved et kart som viser målt temperatur kl. 01 lokal tid, den 12 mars. Se nedenfor. Tidligere netter ser omtrent like ut - dvs. plussgrader for det meste, men enkelte målestasjoner har observert minusgrader når det var på det kaldeste.

Temperaturen klokka 0100 natt til 12. mars.

Selv om jeg leste av 3-4 plussgrader tidlig om morgenen, kan det ha vart minusgrader tidligere om natta. Også på bakken kan det ha vart noe is, men siden det var så tynt smeltet det veldig fort når temperaturen steg over null igjen, mens den tykke isen i vannpytten trengte mer tid.
Derfor fant jeg is der på tross av at bakken var fuktig, mener Klimavakten.

Temperaturen varierer veldig mye
At det ikke var rim på bilvinduene har mest sannsynlig med luftfuktigheten å gjøre. Hvis det er for tørt blir det ikke rim på tross av at det er kaldt.
Temperatur er noe som kan variere veldig mye på små avstander, særlig når det er klarvær og lite vind.
Bakken kan fort få minusgrader på tross av at det er plussgrader i termometerhøyde, og hvis termometeret sitter nær en husvegg eller annen stor gjenstand som gir fra seg varmestråling mens pytten står mer fritt, så vil det også bidra til at temperaturen blir forskjellig.
Alle gjenstander gir fra seg noe varmestråling selv om vi opplever dem som kalde.
Jeg takker Matilda Hallerstig ved Klimavakten til Meteorologisk institutt for svaret.

"Eller i plussgrader likevel ?"
Storm/TV2 anvender en litt annen forklaringsmodell.
Storm-meteorolog Roar Inge Hansen har kikket på bildene fra vedstabelen, og forklare det som sannsynligvis har skjedd, på denne måten:

Overflaten av vedlageret blir kaldere enn luften rundt fordi overflaten taper varme ved langbølget utstråling.

Er det klart om natta, stråler det ikke noe varme tilbake til stabelen, og temperaturen på overflaten synker.

Spesielt kaldt blir det på mørke overflater, som stråler ut mer varme enn lyse overflater, sier meteorolog Hansen.

"Kjøleskap"
Dekket på toppen av stabelen var fuktig, og det hjelper også til med å få ned temperaturen.
En svak tørr vind gjør at en fuktig overflate taper ekstra mye varme. Vannet fordamper. Det krever varme, og varmen tas fra den våte overflaten, forklarer Hansen.

Fordamping er hemmeligheten bak kjøleskap og frysere også, og Hansen er ikke overrasket over isen på vedstabelen.

Det kan danne seg is selv om lufttemperaturen er opp i fire-fem varmegrader.

På Facebook og TV2.no
Som forklaringene viser: Den som har øynene åpne, og nysgjerrighet, vil alltid finne noe å undre seg over i hagen.
Og det er alltid noe å lære.
Jeg takker meteorolog  Roar Ingen Hansen for hans forklaring.
Jeg takker også Storm som la ut saken på Facebook-sida si, https://www.facebook.com/storm.no?fref=nf, og TV2 som la ut forespørselen og forklaringen på TV2s nettside, http://www.tv2.no/2015/03/13/storm/vaerfenomen/is/6678691