Hvitveisen titter fram

Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.

For de fleste er hvitveis et koselig vårtegn, men den har også sine mindre koselige sider.

Hvitveis (Anemone nemorosa) er en av de første plantene som blomstrer om våren.
Flere nettsider - som for eksempel nettsiden Naturfakta - oppgir blomstringstiden til april-mai.
I vår hage titter hvitveisen fram nå - i mars.

Hvitveis er en populær vårblomst.
Både blant barn og voksne.

Som kjære barn flest, har hvitveisen mange navn.
I Norge kalles den i tillegg til hvitveis, hvit- eller kvitsymre, geitsymre, geitsemmel og geitsemla, kan nettstedet Urtekildens Planteleksikon fortelle.
Danskene kaller den "hvid anemone", og svenskene sier "vitsippa".

I motsetning til andre familiemedlemmer, er jeg ikke spesielt glad i hvitveisen.
I alle fall ikke som plante i hagen.
Jeg betrakter den som et plagsomt ugress.
Hvitveisen har en jordstengel som det er svært vanskelig å fjerne uten at den går i stykker.
Selv den minste del som blir liggende igjen i jorda, gir opphav til en ny plante.
Å fjerne hvitveis fra blomster- og grønnsakbed er derfor en Sisyfos-jobb.

Hvitveis vokser ofte på moldjord i både løv- og barskoger, på enger, i kratt og en del andre steder, opplyser naturlitteraturen.
Min erfaring at den vokser på all slags jord og under alle slags forhold.
Får den stå i fred og utvikle seg fritt, danner den store tepper.
Vakkert å se på, men den tar kraft og næring fra andre planter.

Hvitveisen er ikke bare vanskelig å holde styr på i hagen.
Den er også giftig.
En hvitveisbukett i en barneneve kan gi blemmer og sår.