Svensk periode i hagen

Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.
Klikk på bildene for å se større versjon.

Gul vårvortemelk og blå honningknoppurt gir hagen et svensk preg akkurat nå.

Honningknoppurt har en vakker blåfarge, og er fin å se på før den går i frø. Da er den mer plagsom enn vakker for den har en aldeles utrolig spireevne og nye planter stikker opp over alt.

Blomstene som er blå, fjørlette og fine forveksles ofte med den ettårige kornblomsten. De kan minne om hverandre, men honningknoppurt er en staude.

Hagen har sine perioder.
Akkurat nå er vi inne i den svenske - eller ukrainske om man vil.
For nå er det gul vårvortemelk og blå honningknoppurt som dominerer.
Begge sprer seg mer enn villig og overtar hele hagen hvis man lar dem holde på uhemmet.

I hagelitteraturen og på enkelte nettsider blir det opplyst hva slags jord og hva slags lysforhold vårvortemelk (euphorbia polychrome eller euphorbia epithymoides) helst vil ha.
Min erfaring er at vårvortemelk vokser i all slags jord og under alle lysforhold fra midt i sola til den dypeste skygge.
Hvor den finner nødvendige livsbetingelser, vet den best selv.
Har den slått seg ned et sted, så la den stå.

Vårvortemelk er i slekt med julestjerne og skiller ut den samme hvite, lett klebrige væsken som kan irritere huden hos enkelte.
Livstruende giftig er den imidlertid ikke.
Skjønt, spise den bør man vel ikke forsøke.

Honningknoppurt (centaurea montana) sprer seg både via røtter og via frø.
De velduftende blå blomstene er meget populære blant bier, humler og andre insekter, og bør få beholde plassen i hagen bare av den grunn.
Honningknoppurt kommer trolig opprinnelig fra fjellområdene i Mellom-Europa.
Noen mener at den først kom til Norge på slutten av 1800-tallet.
Planta kan finnes forvillet der det tidligere har vært husmannsplasser, og husmannsvesenet varte i hovedsak fra slutten av 1700-tallet til midt på 1800-tallet.
Mye tyder derfor på at honningknoppurt har vært å finne i hageflekker rundt husmannsplassene.
Noen husmannsplasser var imidlertid i bruk til godt og vel etter den 2. verdenskrig.
Honningknoppurt kan derfor ha kommet inn i hagene der så seint som på 1950- eller 60-tallet.
Planta har under enhver omstendighet lange tradisjoner i norsk hagekultur.

På denne bloggen fins det flere artikler både om vårvortemelk og honningknoppurt.
Søk i søkefeltet øverst til venstre på bloggens forside, så får du en oversikt over artiklene.