For noen blekker!

Foto: Kow d. e. 01072015 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Rabarbraproduksjonen har ikke svart  til forventningene de par siste årene. Da vi tømte varmkomposten i fjor høst, gav vi derfor rabarbraplantene rikelig med kompost rundt røttene. Det har betalt seg.

Rabarbraen må ikke beskattes for hardt.
Etter høsting må den ha igjen noen stilker med blader for å sikre vekst og utvikling.

Kanskje har vi vært for grådige i en del år.
Plantene har skrantet.

I fjor fikk imidlertid rabarbraplantene et tjukt lag kompost rundt røttene.
Det har gitt mange stilker - og kjempeblader.
Det ser ikke ut som om bladene har vokst på bekostning av stilkene.

Fersk kompost rett fra bingen, skal ikke legges rett på plantene.
Det blir for sterk kost, heter det.

Det syns åpenbart ikke rabarbraplantene.
Bedene der de står, ble brukt som deponi for komposten.
Der skulle den ligge vinteren over for så å kunne brukes i potter, urner, bed m.m. sammen med plantejord.
Rabarbraen har så avgjort tålt "påkjenningen".
Den har ikke vært så flott på mange, mange år.

Dessverre var familiens gartner på sykehus ved St Hans-tider.
Seinere har han vært "sykmeldt" og ute av stand til å passe jobben sin i hagen.
Mesteparten av rabarbraen ble derfor stående ubrukt.

Kanskje gjør det ikke noe.
Kanskje er det akkurat det som skal til, for å gi rabarbrarøttene en sjanse til å magasinere næring og utvikle grokraft til årene som kommer.

Rabarbrasesongen er over for i år.
Nå er stilkene fulle av syre som er en utfordring for nyrene.
Ikke minst for familiens gartner som bare har èn.
Og den vil han ikke eksperimentere med.

Men neste år kan han kanskje spise rabarbra igjen - for eksempel rabarbrasuppe til stekt makrell med poteter og salat nedlagt i en blanding av eddik, sukker og egg.
Det er sommerspise for gourmeter.
Og familiens gartner er en gourmet - og en gourmand også for den saks skyld.