Plenen er ikke akkurat nyslått, og den kommer til å bli verre før den blir bedre. Mye verre.
Jeg er rekonvalesent.
Jeg har operert bort en nyre, og kan ikke ta tunge tak på en stund.
Jeg får f. eks. ikke slått plenen.
Selve gressklippingen er vel ikke så tung - den skulle jeg nok klart - men gressklipperen skal bukseres opp natursteintrappa fra gårdsplassen til tomtas øvre nivå.
Det krever mer draing og dytting enn sårene mine har godt av.
Dessuten skal oppsamleren tømmes.
Det er tungt.
Hvis du nå skulle tenke at man kan jo bare la være å samle opp.
Lar man det avklipte gresset ligge, blir det gjødsel.
Så er ikke det noen løsning for meg.
Sånn uorden orker jeg ikke.
Jeg mulcher med avklippet både i blomsterbed og under buske og trær.
Men på plenen vil jeg ha orden.
Nei, da lar jeg heller plenen være uslått inntil videre.
Til glede for humler og bier - og masser av veps.
Vakkert er det også med markblomster i plenen - eller på gressbakken som kanskje er en riktigere betegnelse akkurat nå.
Nå lurer jeg på om jeg får slått plenen før måneden ebber ut.
På Olav Haraldsson den helliges dødsdag kan det hende at barn, svigerbarn og barnebarn stikker innom.
Ikke for å feire olsok, men for å gi oppmerksomhet til familiens gartner, "Moff", som fyller 78 år den dagen.
Da hadde det vært greit med en striglet plen.
Skjønt, hvem bryr seg.
Kanskje er det bare gartneren som lar seg genere av det høye gresset.
De andre har nok sett plener med langt gress før.
Uten at det har hemmet livsutfoldelsen.
Så vi får sjå ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar