Hagen er til å kose seg i. Det har katten forstått.
Katten ruller seg, slikker seg og koser seg. Kattevask er ikke overfladisk. Og ikke gjort i en fei.
Vi har ikke katt.
Det forhindrer ikke at vi stadig har kattebesøk i hagen.
Oftest har vi besøk av en stor brannete katt som hører hjemme i nabolaget.
Den føler seg åpenbart hjemme hos oss - selv om vi aldri har gitt den mat eller drikke.
Den sitter eller ligger på de oppvarmede belegningssteinene på gårdsplassen eller driver akrobatiske øvelser på plenene.
Kattepus er for så vidt velkommen hos oss.
Den må gjerne fange mus - og rotter.
Men den har fått klar beskjed om at den skal la fuglene være i fred.
Og om at den ikke skal skite og grave i blomsterbedene.
Kattegjesten er imidlertid en luring.
Og neppe til å stole på.
En gang strøk den seg kjærlig inntil beina mine og mol innsmigrende.
Jeg bøyde meg da og strøk den kjærlig medhårs over ryggen for å vise at tilnærmelsen var forstått og akseptert.
Det skulle jeg ikke gjort.
Katten freste til og brukte labben med klørne ute.
Som takk for vennligheten fikk jeg striper etter katteklør over handa.
Seinere har vi omgått hverandre på respektfull avstand.
Katten jages ikke.
Den får spasere eller kose seg som den vil, men noe mer nærkontakt blir det ikke - fra min side.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar