Ripsen plukket og levert

Foto: Kow d. e.  11082015©
Klikk på bildene for å se større versjon

Herlig, rød rips i tunge klaser.

Ripsbuskene etter plukking. Stikkelsbærene til venstre i bildet er ennå ikke høstet.

Vi er inne i et usedvanlig godt bærår.
De to ripsbuskene våre var fulle av rips.
Vi tenkte vi skulle dokumentere den overdådige bærhøsten, men det gikk i glemmeboka.
Da vi endelig fant fram kameraet, var det bare noen bær igjen i toppen av den ene av buskene.
Nå er begge buskene renplukket.

22 kilo ble det.
Bærene er nå levert på Askim Frukt- og Bærpresseri.
Når årets saft er tappet på flasker og lagt ut til salg, kjøper vi saft og gele der.
De har utmerkede varer.
Skjønt, jeg skulle gjerne sett at safta inneholdt mindre sukker.

Jeg fyller år 29. juli.
Da pleier ripsen å være moden.
Det var den i år også - selv om blomster og frukt forøvrig ligger noe etter skjemaet.

Vi hadde et forferdelig regn i slutten av juli og de første dagene av august.
Det regnet ikke bare mye.
Det regnet usedvanlig kraftig.
Rett og slett voldsomt.

Vi regnet med - for å si det sånn - at ripsen ville bli slått av buskene, og at lite ville være igjen til oss når vi skulle plukke.
Men på bakken var det lite og ingen ting da regnet endelig gav seg, og det ble tørt nok til at vi kunne gå ut og plukke.
Ripsen hang på buskene i tunge klaser, og drysset heller ikke av når gamle fingre fomlet med å få knepet av stilkene.
Noe som blir vanskeligere år for år.

Fruen i huset og familiens gartner brukte halvannen dag på å plukke de to ripsbuskene tomme.
Det skyldtes at det var mye rips, men også at buskene står kronglete til med stikkende bjørnebær og frodig humle som nærmeste naboer på den ene siden.
Dessuten krever alderen sin rett.
Plukkerne blir fortere slitne og plaget av vond rygg enn tidligere.

Det spørs hvor lenge vi kan ha som realistisk ambisjon å plukke all ripsen for å levere på Askim.
I år gikk det i alle fall greit - selv om både armer og rygg sa tydelig ifra.
Vi får ta ett år om gangen.

Men ett er sikkert: Den dagen vi må la ripsen sitte uplukket på buskene, vil vi ha gått på et følbart nederlag.
Naturens gaver vil vi ta vare på.
Så lenge vi kan.